GRAVLAGT: Anna Spilling ble født i 1865 og døde i 1932. Det er knapt mulig å lese hva som står på hennes og mannens gravstein lenger, men den er likefullt et viktig minne om en svunnen tid. Foto: Jarle R. Martinsen
SENTER: Audnedal er etter hvert blitt nært knyttet opp mot barnevandrer-historien. I Konsmo ligger et senter der man kan lære om det barna måtte gjennom på 1800-tallet. Foto: Jarle R. Martinsen

AUDNEDAL: — Dette er viktig historie som ikke må forsvinne ved at gravene slettes, sier Paul Sveinall – oldebarn til Anna Spilling – et av barna som led seg gjennom mange mil fra vest til øst på Agder på 1870-tallet for å finne arbeid.

Sammen med ildsjel for å holde barnevandrer-historiene levende, Thyra Ågedal, har Sveinall forsøkt å få kommunen og det kirkelige fellesrådet med på å frede gravene. Det er rådmannen som i siste instans avgjør fredning.

— I tillegg ønsker vi å anlegge en minnelund i et hjørne av kirkegården for å minnes barnevandrerne, også de som ligger i graver vi ikke kjenner til, sier Ågedal.

Kan bli slettet

Hun har over flere år forsøkt å få dette til, men det har ikke latt seg gjøre. Nå står de ulike gravene i fare for å bli slettet dersom ikke de etterlatte forsetter å betale festeavgiften på 50 kroner i året for gravene.

GRAVLAGT: Anna Spilling ble født i 1865 og døde i 1932. Det er knapt mulig å lese hva som står på hennes og mannens gravstein lenger, men den er likefullt et viktig minne om en svunnen tid. Foto: Jarle R. Martinsen

— Fellesrådet har foreslått at stiftelsen bak "Den gamle Postgården" (som står bak barnevandrersenteret, red.anm) skal fortsette å betale på festeavgiften til gravene. Men hva om stiftelsen ble oppløst, hva skjer da? Gravene bør fredes for all ettertid, sier Ågedal.Paul Sveinall møtte aldri sin oldemor, men er sterkt opptatt av historien hennes. Han har bedrevet forskning i flere år på hva som skjedde med barna i Aust-Agder.

— Det er ikke lett å skjønne hvorfor fredning skal være så tungtvint å få til. Historiene berører ikke bare audnedølene, men en hel landsdel og nasjon, sier Sveinall.

Gjorde historien kjent

Fædrelandsvennen ble med de to på kirkegården. Her ligger også historiker Gabriel Øidne som døde i 1991. Det var han som på 1950-tallet gjorde barnevandringen kjent.

— Jeg mener det derfor også er naturlig å frede hans grav, sier Ågedal.

Både Ågedal og Sveinall ønsker å presisere at det er Fædrelandsvennen som har tatt kontakt med dem, ikke omvendt, etter at avisen fant saksdokumentene i kommunens post.

— Dette er en følsom og sår sak som ikke uten videre er lett å profilere, understreker Ågedal.

Må lage kriterier

Kirkeverge i Audnedal Kirkelige Fellesråd, Gunn Elise Helle, sier at de ikke har tatt stilling til fredning.

— Vi står foran en oppdatering av våre to kirkegårder. Før den tid vet vi ikke hvilke graver som er aktuelle å frede. Det må også lages kriterier for hvilke graver som skal fredes, noe som også gjelder for en eventuell minnelund på kirkegården ved Konsmo kirke, sier Helle, og legger til at dette arbeidet skal være sluttført i løpet et år.

Stor interesse for barnevandringen

Etter at filmen "Yohan - barnevandrer" kom i 2010, har interessen for barnevandringen på 1800-tallet fra vest til øst på Agder skutt i været. I Konsmo har en egen stiftelse fått etablert et barnevandrersenter med

SENTER: Audnedal er etter hvert blitt nært knyttet opp mot barnevandrer-historien. I Konsmo ligger et senter der man kan lære om det barna måtte gjennom på 1800-tallet. Foto: Jarle R. Martinsen

en rekke historier om hvordan det gikk med barna.

— Vi får busslaster med mennesker som er interessert, gjerne fra Rogaland. Mange er fascinert over det som foregikk den gangen, sier Thyra Ågedal, en av ildsjelene bak senteret.

Dessuten er det stadig vekk skoleklasser fra hele Sørlandet som kommer for å følge barnevandrerstien . — Jeg vet om flere som har gått hele barnevandrerstien fra vest til øst, 13 mil, sier Ågedal.Hun betrakter interessen som svært viktig slik at historiene om barna holdes levende.