KRISTIANSAND: — Her er det noe vi har sviktet på. Disse tallene viser at integreringen ikke er som den skal, sier Jørgen Kristiansen (KrF), leder av oppvekststyret.

I går diskuterte politikerne hva de skal gjøre med de dårlige norskkunnskapene til minoritetsspråklige barn.

Det er 1050 barn som er såkalt «minoritetsspråklige» i skolene i Kristiansand. Av disse er 90 prosent så dårlige i norsk at de må ha særskilt norskundervisning.

— Vi snakker ikke om små tall. Vi snakker om en stor elevgruppe der 30 prosent av dem faktisk er født i Norge. Da må vi spørre oss om hva som har skjedd, sier Trond Blattmann (Ap).

Ett av tiltakene som peker seg ut er å få flere innvandrerbarn inn i barnehagene. Det skal kommunen klare ved blant annet å ha flere åpne barnehager og innføre fortrinnsrett for denne gruppen.

— Å få dem inn i barnehagene er et svært godt integreringstiltak. Da unngår vi at de blir sittende hjemme, sier Jørgen Kristiansen.

Koster millioner

Kristiansand kommune bruker mellom 15 og 17 millioner kroner i året på minoritetsspråklige. Mesteparten går til særskilt norskopplæring, mens resten går til mottaksskolen.

Bjørn Kristiansen ved skolekontoret har denne elevgruppen som sitt spesialfelt. Han tror kommunen vil spare millioner hvis de kan få i gang tiltak for barna mens de er i førskolealder.

— Da ville antallet som får særskilt norskundervisning gå kraftig ned. Det ville vært mulig å få det ned i 600, sier Kristiansen.

Han er enig med Jørgen Kristiansen i at det er det store antall elever som er født i Norge som er mest bekymringsfullt.

— Det burde ikke være noen som er født i Norge som skulle trengt dette tilbudet, sier Kristiansen.

Kontantstøtte

Det er KrF som sammen med Ap og Høyre har tatt initiativ til at noe må gjøres.

Men selv om de er enige i at det er for få innvandrerbarn i barnehagen, vil ikke KrF gi kontantstøtten skylden.

— De som skyver denne gruppen foran seg i et forsøk på å fjerne kontantstøtten bommer. Det er de små barna, det vil si ett til toåringene som mottar kontantstøtte, mens de som vi snakker om her er tre til femåringene, sier Jørgen Kristiansen.

Trond Blattmann mener derimot at kontantstøtten er en viktig årsak til de dårlige norskkunnskapene.

— Den medfører at en del har et dårligere utgangspunkt enn andre når de begynner på skolen, sa han under gårsdagens møte i oppvekststyret.

Og la til.

— De tre første årene er jo utrolig viktige for barna sin språkutvikling.