KRISTIANSAND: — Det er et handikapp og svekker beredskapen. Legger de ansatte igjen mobilen når de går fra jobb, kan de helt klart bli vanskeligere å få tak i når det haster, sier Bjørn Hareide politimester i Agder.Etter at en ny mobilskattordning ble innført ved årsskiftet, vil nå et flertall av polititjenestemennene i Kristiansand legge igjen jobbtelefonen når de går fra jobb. Dette gjør de for å unngå ekstra beskatning.- Før strakk folk seg til å være tilgjengelige etter arbeidstid, samtidig som de hadde en forsiktig privat bruk. Det var en slags «gentlemans agreement» mellom arbeidsgiver og arbeidstaker, forklarer Hareide, som ikke er videre glad i den nye skatteordningen.- Man lar millionene rulle i andre deler av samfunnslivet som i Statoil og Hydro, mens man skal spare på dette. Det irriterer meg som leder for en operativ virksomhet med døgnberedskap. Dette er helt klart en nedtur, sier Hareide.Politimesteren stiller seg undrende til at staten skal ha et så finmasket nett for beskatning. Legger igjen telefonen
Etterforsker Petter Sandell ved Kristiansand politistasjon forteller at et flertall av tjenestemennene som har jobbtelefon vil legge den igjen når de går fra jobb.- Disse telefonene er ikke delt ut for gøy og har en tjenesetemessig hensikt. Mange har blitt provosert over at vi selv må betale for dem, sier Sandell.Sandell mener situasjonen er kinkig, fordi politimennene ikke ønsker å ramme arbeidsgiveren, men vil protestere mot Finansdepartementet.- Vi og arbeidsgiveren står på samme side i denne saken, forteller Sandell, som tror dette vil merkes.Ernst Olav Lunde leder Politiets Fellesforbund på Agder. Lunde er svært kritisk til den nye skatteordningen.- Når tjenestemennene ikke tar med seg mobilen hjem fører det til at kilder i ulike miljøer får større vanskeligheter med å få tak i sin politikontakt. Det samme gjelder i det forebyggende arbeidet. Mange ungdommer har kontakt med en polititjenestemann for veiledning i ulike situasjoner. Den muligheten faller nå bort på kveldstid, mener Lunde. Riktig med mobilskatt
Statssekretær Roger Sandum (SV) synes det er beklagelig hvis den nye mobilskatten går ut over beredskapen, men er helt klar på at det var riktig å innføre den.- Vi mener det er et viktig og riktig prinsipp at alle ytelser, lønn eller naturalytelser, fra arbeidsgiver blir beskattet. Dette er for å unngå en vridning fra lønn og over på naturalytelser som fri bil, aviser eller vaskehjelp, sier Sandum.Sandum fremhever også at den reelle skattekostnaden ikke er særlig stor.- Med maksimal mobilbruk blir det plusset på 4000 kroner på bruttoinntekten. Dette utgjør vel 1800 kroner i skatt i året, eller vel 150 kroner måneden. Det er ikke mye ringing som skal til, før dette faktisk lønner seg for arbeidstakeren, mener Sandum, som oppfordrer alle som har jobbmobil til å regne på om det lønner seg å legge mobilen fra seg.Ifølge beregninger gjort av Finansdepartementet vil staten ta inn omkring en milliard kroner i mobilskatt. Ulike løsninger
Brannsjef Terje Hansen i Kristiansand forteller at problemstillingen er lite aktuell for brannvesenet siden det er få kommunale mobiler blant brannmannskapene.Rådgiver Tore Staaby ved Sørlandets sykehus forteller at sykehuset har løst problemet ved å innføre tre forskjellige ordninger.For en del ansatte betraktes mobiltelefonen som jobbtelefon i arbeidstiden, mens de utenom arbeidstid blir fakturert for alt forbruk. Andre ansatte får inntil 1000 kroner i året hvis de bruker sin egen mobil på jobb og er villige til å stå på liste med dette nummeret, mens toppledelsen har fri bruk, men må skatte av dette.