LINDESNES: — Det var ekstremt. Det var langt forbi ekstremt. Vi hadde ingen erfaring og ingen idé om hva vi gikk til, sier Konrad Grimestad.
Grimestad kikker utover et tomt leirsted ved siden av Audnaelva i Lindesnes kommune. Grimestad ble asylmottaksleder i løpet av to dager under den vanvittige asylhøsten 2015. Det kristne leirstedet Solstrand Camping & konferanse ble et av mange asylmottak som dukket opp i Norge. De 19 menighetene som eier stedet ble mottakseiere.
Vi hadde ingen erfaring og ingen idé om hva vi gikk til
Pengene satt løst
Grimestad er utdannet tømrer og jobbet som selger. På fritiden var han ivrig i menighetsarbeidet. Plutselig fikk han jobben med å lede et av 358 norske asylmottak som var virksomme sent i fjor høst.
53 asylsøkere kom med taxier til asylmottak
Her ankommer de første flyktningene Søgne
Fra august og ut året var det helt kaos på det norske asylfeltet og pengene satt løst. Dette fikk også Sørlandet merke.
Mottak ble opprettet i høy hastighet. Til Åros camping kom det flere busslaster med asylsøkere klokken 02.00 natt til 29. oktober.
Til Budget Hotell i Kristiansand sentrum kom det 53 asylsøkere i minst ti taxier direkte fra mottakssenteret i Oslo. Regningen for nattransporten var på rundt 100.000 kroner. På Åpta i Farsund ble det opprettet et mottak og UDI betalte ut 1,5 millioner for tomme rom. På Tromøya i Arendal levde flyktninger på luksushotell mens de andre steder ble losjert inn i små campinghytter eller brakker.
I den vesle bygda Bygland var en av fire innbyggere asylsøkere og tre av de fire kommunene i Setesdal fikk mottak.
— Heftig periode
Det er nå snart 11 måneder siden 130 asylsøkere ble busset til Solstrand i Lindesnes kommune. De kom direkte fra flukt gjennom Europa. Mange av dem begynte sin farefulle reise i gummibåt over Middelhavet.
UDI var blitt desperate og opprettet et til to nye mottak om dagen i november. Solstrand var et av dem.
Leirstedet ved Audnaelvas bredd ble et av Norges 112 akuttmottak for asylsøkere. Konrad Grimestad sa ja til å bli mottaksleder på en søndag. To dager senere kom de første asylsøkerne. Det ble kalt akuttmottak, og asylsøkere skulle bare være der et par dager før de skulle til et skikkelig mottak. Slik ble det ikke.
— Vi måtte gjøre langt mer for dem enn det som var forutsatt. Det var en heftig periode, sier Grimestad.
Vil huse flyktninger i brakker og nedlagte skoler
Urolige før flyktningene kommer
Grimestad mener at det likevel gikk bra. Han forteller om gripende historier fra mennesker på flukt. Det var mange mennesker med psykiske problemer. Stort sett gikk det fredelig for seg, men én episode var skummel.
Det var en heftig periode
— Det var en voldsom episode i spisesalen. 100 voksne mennesker var hissige inne i et rom, og jeg måtte løpe inn i midten. Det gikk heldigvis greit til slutt. Senere viste det seg at de jeg trodde var mest oppbrakte var dem som forsøkte å roe ned de andre. Det var noen språkutfordringer, sier han.
Busset vekk
Etter hvert fant flyktningene roen hos dem. Så måtte de bryte opp igjen, og ble busset vekk i romjula.
For mottaket på Solstrand var det overlike fort som det startet.
— Vi fant ut at vi hadde betydd mye for mange. Voksne mennesker sto med tårer i øynene da de dro. Så ble det stille. Vi lurte på om det skulle komme flere, eller om det var slutt nå, sier Grimestad.
Ganske fort ble det like stille i hele Norge. UDI gikk fra å snakke om å huse asylsøkere i teltleirer, brakkebyer og skip til å forsvare hvorfor flere mottak sto tomme.
De lyste ut nye anbudsrunder for asylmottak helt til mai, før de plutselig begynte å avlyse anbudsrundene og i stedet avvikle mottak.
Agder kan få 2.300 nye asylsøkere
Fortsetter som akuttovernatting
Ett år etter at flyktningstrømmen var på sitt sterkeste på Sørlandet er tallet på asylsøkere i landsdelen halvert. Ankomstene til Norge er nå en tidel i forhold til i fjor.
Voksne mennesker sto med tårer i øynene da de dro
— Det er vanskelig å skjønne hva som skjer. Finnes det ikke en mellomting? Det er jo ingen konflikter som er løst, sier Grimestad.
Færre mottak
— Ankomstbildet er jo slik at det må bli færre mottak, sier regiondirektør for UDI Region Sør, Tormod Stavenes.
I Norge er 235 av 358 mottak tilbake. 75 av dem forsvinner innen nyttår.
I Aust- og Vest-Agder var det inn i dette året 43 mottak som enten var i gang eller i ferd med å bli opprettet.
I dag er det 33 igjen. Etter de siste oppsigelsene, som kom tirsdag denne uken, skal ni av dem avvikles innen nyttår.
Tallet på mottaksplasser i Aust- og Vest-Agder var 4509 i januar. Nå er det 3042. Innen årets utgang er det 2007. Belegget er på cirka 80 prosent.
Firedoblet staben
Vest-Agder har hovedkontor for tre av landets største drivere av asylmottak. Link AS, Sana og Tokla/MD Solutions merket både oppturen og nedturen i bransjen i fjor og i år.
Norges nest største operatør, Link AS, gikk fra 7 til 20 mottak i Norge i fjor og økte fra 140 til 520 ansatte. I tillegg medvirket selskapet til driften av fire akuttmottak, blant annet på Åros i Søgne, Budget og Hamresanden i Kristiansand.
Innen nyttår er de igjen nede i 15 mottak.
Stiftelsen Sana har hovedkontor i Kristiansand.
— Vi hadde åtte ordinære mottak før det smalt, sier daglig leder Kåre G. Sørensen. De doblet tallet på mottak under krisen, men er nå snart tilbake til åtte igjen.
— Vi hadde tre mottak før bølgen. På det meste hadde vi 11 mottak, hvorav tre på Lista, fire i Lyngdal, to på Evje, Flekkefjord, Bygland og Lindesnes, sier bransjeveteran Torrey Nørsett i Tokla/MD Solutions.
Når 2016 ebber ut er de nede i sju.
Tre dagers frist for millionanbud
La ned mottak mens flyktninger strømmet til Europa
God butikk
Leirstedet ved Audna sto til nyttår tilbake med tomt internat og ledige leiligheter, men også penger på bok. Omsetningen dette året økte fra 4,4 til 10 millioner kroner og overskuddet før skatt steg fra 300.000 til 3 millioner.
Det var god butikk
Link AS gikk med 27 millioner i overskudd i fjor. Sana tjente to millioner og Tokla/MD Solutions snaue fem millioner. Flere andre aktører, som kun var inne for en kort tid, tjente også godt. Blant dem var Sølvgarden hotell i Valle og Budget Hotel i Kristiansand sentrum.
— Det var god butikk, men vi gjorde dette for å bidra på et menneskelig plan. Vi var villige til å reforhandle og få en lavere pris, sier Grimestad.
UDI betalte fra cirka 700 til 1000 kroner natten per asylsøker.
Overskudd etter asylovernattinger
Nytt millionoverskudd for brakkehotell
Pusser opp hotell for asylpenger
27 millioner i asyloverskudd
En tidel av fjoråret
For UDI var det vanskelig å se hvordan asylsituasjonen skulle utvikle seg.
I fjor kom det 31.145 asylsøkere til Norge. De aller fleste i fire hektiske måneder fra august til november. UDI sa sent på høsten 2015 at de måtte planlegge for 100.000 asylsøkere i 2016. I januar ble tallet justert ned til et sted mellom 10.000 og 60.000. Så sa prognosene 10.000.
40 mister jobben i Vennesla og Songdalen
Legger ned fem asylmottak for unge
Åtte måneder ut i året viser fasiten at det hadde kommet 2248 asylsøkere til landet. Nye tall fra beregningsutvalget kommer i oktober. Tormod Stavenes sier dette:
— Hvis det fortsetter som det har gjort til nå så ender tallet på rundt 3300 i år.
Det vil si en tidel av fjorårets pågang.
— Er det noe som tyder på endring i løpet av året?
— Jeg ser ikke noen store endringer. Sesongvariasjonene tilsier heller at det går ned, sier Stavenes. Dermed ser det ut til at vi får det laveste tallet på asylsøkere i Norge siden 1997. Stavenes sier at det er normalt at tallet på asylsøknader går i bølger. Normalt går imidlertid bølgedalen høyere enn den forrige. Nå er bølgedalen betraktelig lavere enn sist.
— Den er nesten den laveste i UDIs historie, sier Stavenes.
Strenge lover og stengte grenser
Når det gjelder årsakene til lavere pågang er byråkraten Stavenes forsiktig med å begi seg inn på det han mener er politisk. Norge innførte en strengere innvandringspolitikk mens de store ankomstene pågikk. Med innvandringsminister Sylvi Listhaug i spissen innførte Norge sent i fjor grensekontroll og hurtigbehandlinger av asylsøkere over grensen i nord. I sommer er Utlendingsloven strammet inn.
Samtidig mener UDI-toppen at man må se ut over Norges grenser.
Tallene fra Frontex (det europeiske byrået for grensekontroll) og FNs høykommissær for flyktninger (UNHCR) viser totalt sett en stor nedgang av flyktninger til Vest Europa.
Avtale mellom EU og Tyrkia, og påfølgende nedgang av flyktninger til Hellas og Italia. Gjerder langs landegrensene og sterke signaler om at Europa ikke er det drømmemålet mange har trodd har trolig holdt mange borte.
Slik er de offisielle flyktningtallene til Europa:
Det var per 25. september 2016 registrert 166.347 irregulære grensepasseringer til Europa via Østre Middelhavsrute (fra Tyrkia) i 2016. Ved utgangen av september i fjor, var tallet på 385.072. Totalt i 2015 registrerte UNHCR 856. 726 irregulære grensepasseringer via denne ruten, ifølge Justisdepartementet.
Det ble frem til 25. september i år registrert 131.432 irregulære grensepasseringer fra Nord Afrika til Italia. Ved utgangen av september i fjor, var tallet på 132.071, altså noenlunde samme nivå som i år.
Vest Balkan-ruten (i hovedsak fra Hellas, via europeiske land utenfor Schengen-området, til Schengen-land som Kroatia og Ungarn) hadde ifølge Frontex 764.038 irregulære grensepasseringer over Schengens yttergrenser i 2015. Tidligere i år ble grensene langs denne ruten mer eller mindre stengt for migranter som forsøkte å ta seg videre inn i Europa på irregulær måte via denne ruten. Men i første kvartal kom det 108.000 over denne grensen.
— Behovet forsvinner
Tormod Stavenes i UDI vil ikke begi seg ut på spådommer utover denne høsten.
Det vil imidlertid Morten Jørgensen. Han leder Norges nest største operatør av asylmottak, Link AS.
De forbereder seg på en kraftig nedgang.
— De store linjene er at behovet for asylmottak forsvinner. Den historisk store tilstrømningen av asylsøkere i 2015 varte i fire måneder. I 2016 er ankomstene historisk lave. De som er på flukt sier selv at Europa er stengt. Stadig flere flyktninger melder at de ikke er villig til å bruke så mye penger som det koster å krysse Egeerhavet eller Middelhavet når mulighetene til å forflytte seg fra Hellas eller Italia er nærmest stengt, sier Jørgensen.
De som er på flukt sier selv at Europa er stengt
Han sier at det nå er under 20.000 beboere i asylmottak, og at det synker med over 300 i uken. Han tror trenden fortsetter og at mottakene tømmes i løpet av 2017. — Behovet for asylmottak forsvinner helt i 2017. Det eneste som trengs er en ordinær transitt og en transitt for enslig mindreårige asylsøkere, mener han.
Han justerer seg selv litt. For det finnes det en gruppe som ikke kan flyttes. Dette er asylsøkere med endelig avslag på sin søknad, men som av ulike grunner er ureturnerbare. Dette er mennesker med lang botid i mottak.
— Den som har bodd lengst på asylmottak hos oss har vært i mottak i 14 år. Denne gruppen er sannsynligvis på noen tusen. Dette vil være fremtidens beboere i asylmottak, sier Jørgensen.
Her er hver fjerde innbygger asylsøker
Venterommet