KRISTIANSAND: – På generelt grunnlag har man en meldeplikt og en avvergeplikt. Det siste går ut på å avverge straffbare forhold. Har man mistanke om pågående seksuelle overgrep, har man en avvergeplikt. Den kan oppfylles ved å kontakte barnevernet, men hovedpoenget er man skal sørge for at noe blir gjort med saken.

Det sier seksjonsleder for grov vold og seksuelle overgrep i Agder politidistrikt, Kenneth Rafaelsen, til Fædrelandsvennen.

Den siste uken har Fædrelandsvennen avslørt at en barnehage i Kristiansand ventet i flere måneder med å varsle om overgrep et barn i barnehagen fortalte det var utsatt for i hjemmet.

Da det først ble varslet og deretter anmeldt av barnevernet, erkjente mannen gjentatte overgrep mot to av sine barn og er nå dømt til fem års fengsel.

Rafaelsen ønsker ikke å kommentere detaljene i saken Fædrelandsvennen har omtalt, men sier det er viktig å opplyse hvordan man skal forholde seg i saker der man mistenker at barn er utsatt for vold eller seksuelle overgrep.

– Jeg forstår det slik at kommunen er i gang med en prosess i den aktuelle saken her, samtidig som jeg ikke kjenner godt nok til hvilke vurderinger barnehagen og de ansatte har gjort i dette tilfellet, sier han.

– Men slik du har skjønt den saken, ville det vært snakk om en avvergeplikt?

– Er det snakk om pågående seksuelle overgrep så har man en avvergeplikt, ja.

Må tørre å tenke at det skjer

Rafaelsen sier at han skjønner det kan være vanskelig å gripe fatt i ting. Spesielt overgrep mot barn - som kan være ubehagelig å høre om og vanskelig å fatte at noen kan gjøre.

– Men alle profesjonelle som jobber med barn må tørre å tenke at det kan skje - og at det skjer. Man må tenke at «det skjer» dersom man jobber i en barnehage, i et idrettslag eller en annen sammenheng med ansvar for barn, sier han og legger til:

– Ikke la vær å gjøre noe fordi man selv synes det er ubehagelig.

– Hva er terskelen for å melde ifra om noe direkte til dere i politiet?

– Den skal være lav. Vi får telefoner forholdsvis ofte. Både av privatpersoner og offentlige tjenester. Noen ganger anbefaler vi etterforsking, mens andre ganger sier vi at vi ikke vet nok eller at det vi blir fortalt ikke oppleves som straffbart. Vi setter ikke i gang med et stort apparat med mindre vi mener det er grunn for det - og er det grunn til det, så har vi nok ressurser til å undersøke saken nærmere.

Avhørsrommet på Barnehuset i Kristiansand sentrum. Foto: Kjartan Bjelland / Fædrelandsvennen

– Still åpne spørsmål

På spørsmål om hva man skal foreta seg dersom man hører om et barn som kan være utsatt for noe straffbart, forklarer Rafaelsen at det er viktig å vise en naturlig nysgjerrighet overfor barnet.

– La barna få lov til å fortelle, samtidig som det er uhyre viktig at vi som voksne ikke introduserer ting for dem eller kommer med antakelser. Still åpne «fortell»-spørsmål, be om beskrivelser og forklaringer, sier han.

Han forteller at faren med å stille ledende eller lukkede spørsmål til et barn kan medføre at vi introduserer temaer og falske minner. Ettersom barn er lett påvirkelige, bør voksne være forsiktige med å presentere antakelser for barnet.

– Barn har lyst til å fortelle noe én gang, men ikke mange ganger. Dersom man er for ivrig og ønsker å forsikre seg for mye om hva som ble fortalt, kan det føre til at barna blir «gjennomsnakka» og det kan være ødeleggende for en sak, sier Rafaelsen.

Seksjonslederen har forståelse for at andre offentlige virksomheter må gjøre undersøkelser i saker de blir varslet om, men understreker at også politiet har bred og god kompetanse til å komme med rådgiving og tiltak i slike saker.

– Vi har et avsnitt for grov vold og seksuelle overgrep som jobber kontinuerlig med avhør av barn og ansatte på Statens barnehus som er svært kompetente rådgivere i slike saker.

Bedt kommunen redegjøre

Statsforvalteren i Agder har åpna tilsyn mot Kristiansand kommune i saken hvor den kommunale barnehagen ventet med å varsle om overgrep.

Utdanningsdirektør for Statsforvalteren i Agder, Tore K. Haus, har tidligere sagt til Fædrelandsvennen at de har bedt kommunen om å redegjøre ved å oversende dokumenter i saken.

– Ut fra det gjør Statsforvalteren sine vurderinger, sa Haus forrige uke.