— Vi burde jo hatt dette til vurdering, og navnet ville aldri passert. Dette må være gjort av folk uten historisk forankring og språklig kompetanse, mener Harald Sødal (KrF), mangeårig leder av kommunens navnekomité med solid lokalhistorisk bakgrunn.

Fædrelandsvennen presenterer i dag en oversikt over eldre og nyere gårder i den såkalte city-delen av Kvadraturen.

Navnet Gyldengården ble tildelt i 2009, etter anbefaling fra et kommunikasjonsbyrå i byen, da inngang er fra Gyldenløves gate.

— Rett og slett en offentlig skandale, mener Sødal, og begrunner:

Forsvarer navnet

— Det var ingen som het Gylden, det er en gammel, nederlandsk myntenhet. Her maltrakterer man et etternavn, han het jo Gyldenløve. Når det er sagt var ikke Gyldenløve kristiansander, eller en som betydde noe for byen vår. Det er ingen grunn for oss til å hedre ham.

Sødal foretrekker «Nav-bygget», hvorpå han selv blir arrestert:

Der gjorde vi nok en glipp, uten at det var bevisst. Vi måtte ha et navn raskt.

— Nav-bygget blir ikke riktig, for bygget rommer mye mer enn Nav. Av 450 ansatte er bare 180 av dem i Nav, sier Elisabeth Engemyr, Nav-leder i Kristiansand og kommunens prosjektleder for utbyggingen på den gamle Meieritomta.

De ansatte fra kommunens helse- og sosialtjenester ble bedt om navneforslag. Andre kandidater var Meierigården, Nav-gården og Helsegården.

— Det ble tatt en avgjørelse, og jeg synes navnet er kjempeflott. Det er blitt akseptert av alle, mener Engemyr.

— Hvorfor ble ikke kommunens navnekomité forespurt?

— Der gjorde vi nok en glipp, uten at det var bevisst. Vi måtte ha et navn raskt.

Følg Fædrelandsvennen på Facebook!

Fra post til bank

Flere av gårdenes opprinnelse er omtalt i rusleturbøkene, skrevet av Mæsel og Munksgaard. I disse dager tråler de Posebyen, der boligkomplekset Grosserer Lundegården er en nyvinning.

— Vår generasjon bruker nok en del av navnene fremdeles, så som Frøylandsgården og Grøntoftgården, fordi det har vært forretningsvirksomhet der over tid. Så konstrueres det en del nye begreper, og sånn vil det alltid være når det settes opp nye komplekser i byen, mener lokalhistoriker Inger Johanne Mæsel.

Postgården midt i Markens ble oppført i 1893. Nå har landets største bank omdøpt den til DNB-gården, men det spørs om de makter å vende en gammel vane.

— La meg si det sånn: Det er ikke som på Sør Arena, hvor man enkelt kan bytte til Sparebanken Sør Arena. Dette handler mye mer om hva folk er vant til å si fra gammelt av, mener Gunnar S. Sædberg, erfaren eiendomsmegler i Kvadraturen.

- Litt for frimodig

Wergelandsgården på hjørnet av Kirkegata og Henrik Wergelands gate ble bygd av kjent malermester og gårdeier Norman Daland i 1997. Navnet fremprovoserte iltre avisskriverier, blant annet fordi dikteren ble født i Dronningens gate.

Navnekomiteens leder mener valg av navn bør være velbegrunnet, fordi de skal bestå i generasjoner.

— Å kuppe Wergelands navn til en forretningsgård er litt for frimodig, helst litt frekt. Det er et salgstriks, mener Harald Sødal.

— Det har med gatenavnet å gjøre, det ble Wergelandsgården og ikke Kirkegården. Jeg husker ikke mer om vurderingen, det var min far som sto for den, opplyser Turid Daland Jensen, daglig leder for Daland Eiendom AS.

Den nå avdøde malermester forklarte i 1996 navnevalget med nettopp beliggenheten. Samme mann reiste Citygården i 1980 et steinkast unna, siden den lå i hjertet av byen.

Dalandgården i Skippergata ga han selv navnet til da den ble reist i 1967.