Onsdag 16. september ble en 36 år gammel mann fra Lyngdal pågrepet og siktet for drap eller medvirkning til drap på Stavanger-kvinnen Tina Jørgensen (20). Dagen etter ble ytterligere tre menn pågrepet og siktet i saken.
I går ble alle de mistenkte løslatt fra varetekt. De er fortsatt siktet, men det er ikke lenger fare for bevisforspillelse. Aftenbladet traff en av de siktede i Lyngdal fredag kveld.
— 100 prosent sikker
— Jeg er hundre prosent sikker på at jeg ikke har noe med denne saken å gjøre. Greit. Jeg har gjort mye rart i min ungdom, men det er et avsluttet kapittel. Jeg forstår ikke hva jeg har gjort for å fortjene å bli dratt inn i dette, sier 36-åringen, som nå er bosatt i Kristiansand.
Det var opplysninger som kom frem i avhøret av den første mannen som ble pågrepet, som førte til pågripelsen av de andre mennene. Kvartetten kjente hverandre fra barndomsårene i Lyngdal. Kun to av mennene, 36-åringen som ble pågrepet først og 36-åringen som ble pågrepet som tredjemann, bor i Lyngdal nå.
Akkurat giftet seg
— Jeg kjenner de andre siktede, men i 2000, da drapet på Tina Jørgensen skjedde, hadde jeg så å si kuttet kontakten med dem. Jeg var ikke i Stavanger med dem i 2000, sier mannen, som da nylig hadde giftet seg.
Kvinnen, som nå er 36-åringens ekskone, bekrefter hans forklaring. «Han ville aldri reist til Stavanger uten meg.»
— Torsdag 17. september fikk jeg en telefon fra politiet. De ville prate med meg om Tina-saken. Jeg stusset voldsomt på dette, men reiste ned til politistasjonen i Kristiansand. Da jeg meldte meg, fikk resepsjonisten det veldig travelt med å få meg inn, sier han.
36-åringen ble møtt av fire polititjenestemenn i gangen.
— Jeg fikk beskjed om at jeg skulle bli avhørt i Stavanger. Deretter ble jeg satt i glattcellen. Jeg ventet i et par timer før politibilen som skulle transportere meg kom. Tusen tanker surret i hodet mitt. Turen til Stavanger ble den lengste jeg har hatt noen gang, sier han.
På veien ble han gjort oppmerksom på at det var et stort presseoppbud foran politistasjonen i Lagårdsveien.
— Vi stanset på en litt avsidesliggende plass i Hillevåg. Jeg fikk lagt meg ned i baksetet og så kastet polititjenestemennene jakker over meg, sier 36-åringen, som dermed ble transportert inn på politistasjonen uten at noen la merke til det.
"Nå mister jeg familen"
— Kveldene var verst. Da savnet jeg familien ekstra mye. De små og ikke minst kona. Jeg følte meg helt tom, sier mannen, som fikk favorittkaken, napoleonskake, da han kom innom den ene datteren sin i Lyngdal på vei til Kristiansand etter løslatelsen.
— Samtidig som jeg vet at jeg er hundre prosent uskyldig i denne saken, er det rart hvordan tankene begynner å spinne. «Nå mister jeg familien. Jeg mister jobben. Sertifikatet. Jeg kommer til å miste alt. Til slutt ble jeg flinkere til å skubbe disse tankene unna. Jeg konsentrerte meg om å ta en dag av gangen, sier 36-åringen.
I stedet for å kverne på vanskelige spørsmål, skrev han dem ned.
— Så fant jeg ut at de hadde et bibliotek i fengselet. Min kone har mast lenge om denne Jo Nesbø og Harry Hole. Jeg har aldri likt å lese, men nå hadde jeg tid nok, sier 36-åringen.
Men så, klokka kvart over tolv fredag ettermiddag, fikk han beskjed om å ringe advokaten sin, Trond Wåland, umiddelbart.
-Utrolig lettet
— Advokaten sa: «Jeg har to nyheter til deg. En god og en annen. Den gode er at du får se landskampen i morgen. Den andre er at du blir løslatt.» Det var en fantastisk nyhet å få. Jeg vet at jeg ikke har noe med denne saken å gjøre, sier 36-åringen.
Gjensynet med kona klarer han ikke å beskrive.
— Det var veldig følelsesladet. Nå er jeg utrolig lettet, sier han.