— For å trygge ungdommene kan jeg si at det i overskuelig framtid ikke er sannsynlig at han blir observert i Søgne, sier Wergeland til Fædrelandsvennen.

To uker etter at 14-årige Alma Gabriela Knutsen ble funnetdød, tilsto en jevngammel gutt å ha tatt livet av henne. De to kjente hverandre fra før. Politiet har opplyst at det var en «uoverensstemmelse» mellom dem.

Gutten kan ikke straffes siden han er under den kriminelle lavalder. Oppvekstsjef i Søgne, Jon Wergeland, sier behovene hans kartlegges for videre oppfølging. I denne inngår at han vil bli vurdert av psykolog.

- For oss er det viktig at han har kontakt med folk han kjenner fra tidligere og er trygge på, og da er familien en veldig vesentlig del av det, sier oppvekstsjef i Søgne, Jon Wergeland, om tilbudet til 14-åringen. Foto: JANNE BIRGITTE PRESTVOLD

Omsorgen er overtatt av barnevernetetter akuttvedtak. Det utarbeides nå et opplegg rundt ham, og han ivaretas av flere voksne personer oppnevnt av barnevernet.

— Sjokkfase

— For oss er det viktig at han har kontakt med folk han kjenner fra tidligere og er trygge på, og da er familien en veldig vesentlig del av det, sier Wergeland.

Han mener det er for tidlig å si om gutten returnerer til bygda på lengre sikt.

— På generelt grunnlag kan jeg si at det ofte er krevende å komme tilbake hvis sårene er for åpne. Er det mulighet for forsoning og tilgivelse, er muligheten også større.

- Hvordan oppfatter du situasjonen nå?

— Jeg opplever at vi holder på å ta inn over oss hva som har skjedd. Vi er i en sjokkfase som gjør at vi ikke kan si hvordan reaksjonene blir på lengre sikt, sier Wergeland.

Viste medfølelse

Det er svært uvanlig at barn dreper. I 2013 drepte en 13-åring sin tre år gamle fosterbror på Stord. Gutten ble raskt kartlagt av helsevesenet og endte opp med å få et heldøgns omsorgstilbud i en annen kommune.

- Det var både vi og de biologiske foreldrene tilfreds med, sier kommunalsjef Mariann J. Hilt i Stord.

Hilt sier folk ga uttrykk for ulike følelser for ham, men det som ble tydeligst, var omtanken medelevene viste.

— Klassen hans var veldig bekymret for ham. De ville vite om han hadde det godt og hvordan det gikk med ham, sier kommunalsjefen.

Drapet på en treåring på Stord ble begått av hans 13 år gamle fosterbror. – Det var viktig å informere om det som skjedde med gutten, sier kommunalsjefen. Foto: Ness, Jan Kåre

Medelevene ble beroliget da kommunen i samråd med foreldrene informerte om tilbudet han hadde fått.

— Klassen fikk lov til å uttrykke omsorgen for ham gjennom å skrive brev til ham. Det synes vi var bra og viktig, sier Hilt.

Hilt sier de la stort vekt på å gi medelevene svar på spørsmålene om hva som skjedde med gutten så raskt som mulig.

Smågutter ble boende

I 1994 ble ei seks år gammel jente mishandlet av to jevngamle gutter i Trondheim. Hun ble etterlatt bevisstløs i snøen og frøs i hjel.

— Vi la stor vekt på å gi nærmiljøet en konkret opplevelse av å være trygge. Vi gikk ut med klare signaler om at vi sørget for at ingen av de andre barna var i faresonen, sierpsykolog Trond Andreassen som var sentral i arbeidet etter hendelsen.

Han sier guttene ble boende og fikk plass i barnehager i nærmiljøet.

— Vi satte inn ekstrapersonell for følge dem oppog støtte dem, og hadde full kontroll på at de ikke kunne skade andre barn, sier han.

Målsetningen var også å forebygge at hendelsen skulle bli begynnelsen på en alvorlig utvikling hos barna bak ugjerningen.

— Vi ville unngå at de ble ytterligere stigmatisert og isolert, og ville skape en situasjon der de skulle fortsette å være integrert i det normale dagliglivet. Utviklingspsykologisk er det veldig risikabelt for små barn å bli tatt ut av sitt normale miljø, sier Andreassen.

- Sterkt traumatisk

I Søgne er gutten bak drapet 14 år gammel.

— Han er i en et helt annen fase utviklingsmessig enn barna i Trondheim. Men uansett motiv og bakgrunn, går jeg ut fra at dette en sterk traumatisk opplevelse for ham. Her må man få kartlagt og ivaretatt hans psykologiske behov. Hvis ikke kan dette bli mye mer alvorlig enn det trenger å være, sier Andreassen.

- Tror du han kan bli boende i nærmiljøet eller i bygda?

— Det er veldig avhengig av hvordan nærmiljøet reagerer. I Trondheim var det veldig stor oppslutning om de løsningene som ble valgt. Stemningen i nærmiljøet var rolig og behersket fra første øyeblikk. Det var ikke sinne og frykt. Kommunen la stor vekt på at barn og voksne i nærmiljøet skulle få den informasjonen og den støtten de hadde behov for, sier Andreassen.