— Overveldende. Jeg blir helt målløs, sier Einar Gelius som har fått en strøm av hyggelige hilsninger etter at han søkte jobben som sokneprest i Ibestad og Andørja menigheter i Troms.
De to første gangene stillingen ble utlyst, var det ingen søkere. Tredje gang var det en søker: Einar Gelius. Da begynte debatten.Initiativtaker til fakkeltoget for Gelius, Willy Arntzen, forteller til Harstad Tidende at de hadde et håp om 100 til 150 deltakere. Da demonstrasjonstoget begynte å bevege seg, var de blitt 400 mennesker.
Aldri sett større engasjement
— Det har vært et enormt engasjement for å få Einar Gelius hit. Selv ikke EU-saken skapte et så stort engasjement, sier Ibestads ordfører Dag Brustind (H), som gikk i spissen for å få et kommunestyrevedtak til støtte for Gelius.
— Alle partiene støttet vedtaket, sier ordføreren som innrømmer at han var litt betenkt til å begynne med.
— Det er ikke vanlig at vi blander oss i kirkens saker. Men presten har ikke bare gudstjenester og slikt. Han har også en beredskapsfunksjon i forbindelse med død og ulykker. Det er også et stort behov for sjelsorg ved kommunens sykehjem. Presten har mange funksjoner i kommunen, som kommunestyret bør mene noe når stillingen nå er lyst ut for tredje gang. Derfor har vi sagt at vi ikke ønsker en fjerde utlysning, sier ordføreren.
En folkelig prest
— Einar Gelius har vært en veldig folkelig prest. Det har vi hatt tidligere. Og det ønsker vi oss også i fremtiden, sier ordføreren.
— Tror du han blir ansatt?
— Det vet jeg ikke. Men vi har i alle fall sendt et ganske tydelig signal. I tillegg til kommunestyrevedtaket er det samlet inn 839 underskrifter i kommunen som har 1431 innbyggere. 400 gikk fakkeltog i kveld. Hele debatten og den positivitet som har preget denne saken er et ganske tydelig signal, sier ordføreren.
— Hva skapte dette engasjementet?
— Da prosten forsøkte å instruere menighetsrådene til å stemme nei til Gelius, ble vi skeptiske. Prosten stemte nei. Men menighetsrådene stemte ja. Så får vi se hva bispedømmerådet sier mandag 27. januar. Det er 11 i bispedømmerådet. Seks er folkevalgte. Fem representerer administrasjonen og prestene, sier ordføreren.
Folkelig støtte
Da prosessen begynte for å fjerne Gelius fra stillingen som sokneprest i Vålerenga kirke i 2010, skapte det et enormt folkelig engasjement. Nær 45.000 støttet en Facebook-aksjon for at biskopen skulle droppe avskjedsplanene. Over 3000 varslet på Facebook at de ville melde seg ut av kirken hvis Gelius mistet jobben. Men engasjementet i Ibestad har han aldri opplevd maken til.
— Dette engasjementet er helt spesielt. Jeg vet ikke om kommunestyrer som har blandet seg i presteansettelser før. Jeg har aldri hørt om det i alle fall. I tillegg kommer det store, folkelige engasjementet. Det er voldsomt sterkt. Jeg finner ikke helt ordene. Jeg er målløs, sier Einar Gelius.
Bannlyst i kirken?
— Du skaper debatt igjen?
— Ja, det kan du si. Men som jeg sier til mine nærmeste: Jeg har jo bare sittet rolig i tre år og søkt en jobb. Jeg hadde ikke trodd at det skulle bli så mye furore. Og det er jo bare positivt, det har vært hyggelig alt sammen. Veldig lite negativt; kun de i avisen Vårt Land som er sure, og det er de jo konstant, humrer Gelius.
— Får du jobben?
— Jeg er realist. Jeg tro det ikke før jeg får se det, sier presten.
— Er du redd du er bannlyst i kirken?
— Jeg har fungert som prest i de tre siste årene, der jeg har hatt vielser, begravelser og gudstjenester. Men jeg vet ikke hvordan bispedømmerådet tenker. Deres tre kjerneverdier sier de er åpenhet, raushet og tillit. Det er sterke kjerneverdier. Jeg håper at de bruker dem, sier Einar Gelius.
Baluba i kirken
— Blir det baluba med deg som prest, slik Vårt Lands sjefredaktør Helge Simonnes prediker?
— Nei, som sagt, jeg er vant til at de er sure. Men den kommentaren var urettferdig også. Jeg har vært prest i over 25 år, og har selvfølgelig ikke skapt baluba i 25 år, det er bare tull. Det har vært noen episoder som har vekket oppsikt, noen av dem har jeg også beklaget, sier Gelius.
— Blir du en annerledes prest enn du har vært tidligere?
— Nei, jeg har troen min på en inkluderende og varm kirke. Den troen har jeg fortsatt, sier Gelius som beskriver tiden som prest i Trøndelag og Vålerenga som utrolig flotte perioder.
— Jeg er kommet i en alder nå, der det å skulle få lov til å avslutte min gjerning nordpå, der min bestefar var prest for 100 år siden, hadde vært flott. Å få følge i hans fotspor; for meg er det også en personlig historie, sier Gelius som forteller at hans mor Ingrid Gelius ble overrasket da sønnen søkte stillingen hennes far hadde i sin tid.
— Hun ble overrasket. Det er litt spesielt å tenke på at hennes far jobbet derfra. At hennes mor kom dit som ung guvernante og at begge hennes søstre er født der. Familiemessig har vi noen røtter i Ibestad, forteller Gelius.