1. Hvor bor sørlendingene i 2050?
2. Hva lever vi av på Sørlandet i 2050?
3. Hva er Sørlandets største utfordring fram mot 2050?
Jon Rolf Næss , ordfører i Bykle:
1. — Befolkningsveksten på Sørlandet vil skje i bo- og arbeidsmarkedsregionen som vokser opp rundt E 18. Utviklingen vil bli krevende for distriktskommunene. De som vil vinne kampen, er de som klarer å legge forholdene til rette for næringsutvikling. Unge mennesker som vil bosette seg i distriktet med familie, har to ufravikelige krav: En interessant jobb og gode oppvekstvilkår; som barnehager og godt utbygde kulturaktiviteter med stor bredde. Og dette må være profesjonelt. De distriktskommunene som ikke klarer dette, vil komme inn i en ond spiral med synkende folketall, forgubbing og stadig forsterket kompetanseflukt. 2. - Tre hovedfelt: teknologi og kunnskapsbasert næring; særlig basert langs kysten. Reiseliv, med økende etterspørsel etter kultur- og naturbaserte aktiviteter. Og «Det grønne skiftet» med energileveranser til Europa.
3. - Kommuner i Agder er blant de med mest utfordrende levekårsutfordringer. Men det fins ikke noe quick fix. En fortsatt positiv utvikling på Agder forutsetter samarbeid mellom politikere og næringsliv. Vi lykkes kun når og hvis vi samarbeider. I 2050 håper jeg lyntog er på plass, i hvert fall langs kysten; gjerne også øst-vest over Haukeli.
Torhild Bransdal , ordfører i Vennesla:
1. — Jeg håper de ikke bare bor langs kysten, men jeg er ikke sikker på det. Det foregår en sterk sentralisering, og mye tyder på at den skal fortsette. Det må vi motvirke med gode veier, tog og ikke minst en god fiberløsning; elektroniske løsninger må være topp. Det nytter ikke at vi må stå på en fjelltopp for å kunne snakke med mobil i Indre Agder. 2. - Kompetanse blir viktigere. Kanskje vi lever av den nye industrien, som datalagring. En del av det nye har vi ikke funnet opp ennå. Vi vet foreløpig ikke hva det blir, fordi utviklingen går så fort. Derfor er det viktig at vi ligger frampå med UiA og utdanner ungdommen vår. Forskning og utvikling av utdanningstilbudet er utrolig viktig. Det kan og være at en del lever av å dyrke jorda, for vi har noen unike fordeler med hensyn til matsikkerhet i Norge, og situasjonen i verden gjør at vi må satse mer på å dyrke vårt eget.
3. - Det at oljealderen snart er slutt. Og sentralisering. Og hva som skjer med folketallet. Akkurat nå har vi vekst, og det er bra. Vi er avhengige av fortsatt vekst. Hvis ikke vi står på for å utvikle nytt og gjøre Sørlandet til en god plass å leve og jobbe, da stagnerer mye av utviklingen vi skulle hatt.
Jan Willy Føreland , samfunnsplanlegger og utreder:
1. — Vi vil i større grad bo i de større byene der det er jobb for begge i et forhold og hvor det fins aktiviteter og opplevelsestilbud for familien. Arendal/Grimstad blir ett felles bo- og arbeidsmarked, og regionen rundt Kristiansand blir ett, med kopling mellom dem. 2. - Kompetansemiljøene vi har må brukes til å skape grunnlag for det vi skal leve av i framtida. Fra dem vil det bli mye knoppskyting av nye arbeidsplasser. Hvis landsdelen er god på det nødvendige samspillet mellom det offentlige, næringslivet og UiA, kan vi lykkes. Da blir det utviklet nye produkter og tjenester innen opplevelsesnæring, helse og omsorg som folk vil betale for.
3. - Utenom infrastrukturen, er det viktigste å bli en attraktiv storbyregion hvor det er godt å bo og jobbe. Hvis vi ikke er attraktive, velger folk med kompetanse å flytte til andre steder.
Vi må løfte oss ut av geografikonflikten og samarbeide. Det blir mer og mer viktig for Kristiansand at Arendal lykkes, og omvendt. At det er attraktivt begge steder gjør at det er lettere å bo det ene stedet og jobbe det andre.
Å få nok hender til eldreomsorg blir en stor utfordring for hele Norge.
Siri Mathiesen , direktør NHO Agder:
1. — Stort sett der vi bor i dag, men i enda større konsentrasjon rundt bo- og arbeidsregionene Kristiansand - Grimstad/Arendal. Og vi er blitt langt flere sørlendinger. 2. - Av mye av det vi har levd av i flere generasjoner; av å utvikle teknologi. Vi lever av kunnskapsbaserte tjenester. Muligens får vi til en større maritim virksomhet.
3. - Å sikre infrastruktur; fly, jernbane, havn og vei. Dessuten må vi forsterke, fornye og innovere vår nåværende industri i lang større grad.
Min store bekymring er at vi er veldig svake på kunnskapsbaserte tjenester, som er fremtidens yrker. Vi må bygge kompetanseregionen Sørlandet. Og så må vi finne ut hva mennesker med slike yrker skal ha for å komme hit og gjøre oss attraktive for dem. Regioner som tiltrekker seg disse folkene, vil bli vinnere. Vi må ha flere «post- og teletilsyn». Da kan vi ikke bruke kreftene på å slåss om sykehus og flyplasser.
Vi må også ta en posisjon i lavutslippssamfunnet og utvikle alternative energikilder. Dessuten må vi bli flinkere til å kople ikt med annen teknologi. Vi må forstå at vi skal bygge en landsdel for 450.000 innbyggere i et 50 - 80 års perspektiv.
Harald Furre , Høyres ordførerkandidat i Kristiansand
1. — I hele landsdelen, men veldig mye av veksten er kommet i kyststripa Mandal til Arendal, og mye av den befolkningsveksten vil komme rundt Kristiansand og Arendal. Det blir mer urbanisering fordi folk ønsker å bo mer urbant, i byer, i tillegg til at det er fornuftig ut fra klima og transport. 2. - Av veldig mye av det samme som i dag. Oljeteknologindustri kommer fortsatt til å være viktig. Det kommer også til å være nye teknologiske produkter som er spunnet ut av kompetansen i oljeteknologindustrien. Mange mennesker kommer til å leve av tjenester, ikke minst i forhold til å håndtere eldrebølgen. Det vil være både privat og offentlig tjenesteyting i forbindelse med at vi får en større og mer velstående eldrebefolkning.
3. - Å sikre en enda bedre start i livet for barn og unge og ruste dem bedre for utdanning og arbeidsliv. Det vil både sikre at vi får trygge og gode enkeltpersoner i et konkurransedyktig arbeidsliv, og det vil gi bedre levekår i hele landsdelen enn vi har i dag. Derfor må vi ha tidlig innsats, før barn begynner på skolen, og ha sterkt fokus på kvalitet i skolen.
Anne Grete Ellingsen , Node-direktør:
1. — De fleste bor i byregioner. Og det er en global trend. Det er byene som har hatt størst vekst i sysselsetting og verdiskaping, og det er der kvinner finner størst utvalg av jobber. 2. - Vi vil fortsatt leve av høy kompetanse i 2050. Kompetansen vil utvikle seg til andre næringer, men vi vil fortsatt ha mange av de næringene vi har i dag. Litt avhengig av hvordan man får til CO2-avgiftene og avgifter for opprensking av atomkraftverk i Europa, vil olje og gass komme gunstig ut i forhold til atomkraft og fossilt kull. Det blir et større mangfold av energikilder, men fossil energi har plass fordi etterspørselen øker.
3. - Å hegne om den posisjonen vi har, utvikle universitetet, og skape attraktive næringsmiljøer som bidrar til at folk har lyst til å flytte hit, så vi får investeringer fra både Norge og utlandet. Det viktigste er at vi står samlet om å styrke vertskapsattraktiviteten: sikre infrastruktur, kompetanse og forskning og være enige om hvilken profil landsdelen ønsker å ha. Vi trenger en større samling om profil. Det er for mange spredte initiativ i dag, og «Barnas by» er ikke det som får investorenes hjerte til å svinge. Det kan ikke være hovedprofilering.
Jon P. Knudsen , førsteamanuensis i samfunnsgeografi, UiA:
1. — Stort sett der de bor nå. Det kommer til å være noen bevegelser og noe mer sentralisering til Agderbyen mellom Mandal og Tvedestrand. Men det betyr ikke at det blir mørkt noen steder. Men i noen innlandskommer langt fra kysten tynnes det litt ut. 2. - Det er det ingen som vet, og det er den store utfordringen. Hvis vi gikk 35 år tilbake og hadde sagt at oljeservice skulle blitt dominerende i Kristiansand i vår tid, hadde ingen hatt fantasi til å si det. Den kunnskapen vi har må vi være i stand til å skifte fra bransje til bransje.
3. - Å skape bredde i næringsgrunnlaget, slik at vi har noe annet å falle tilbake på hvis en av de dominerende næringene får krise. Dessuten burde vi vært noen flere her på Sørlandet, fordi markedet for noen tjenester og for arbeidsmarkedet er litt for tynt. Sykehus er ett eksempel.
Forretningsmessig tjenesteyting, eksempelvis advokat- og ingeniørtjenester og rådgivning, er vanskelig å etablere i områder der det er forholdsvis få etterspørrere. Det er bra for folk som skal bo her om vi har mye å velge i med hensyn til tjenester på markedet, men det er en del moderne funksjoner som vi er for små til å få skikkelig opp.
Camilla Dunsæd , rådmann i Kvinesdal og styreleder på Sørlandet sykehus:
1. — Jeg håper det vil være befolkningsvekst som gjør at vi bor på hele Sørlandet og at vi har et godt veinett som binder oss sammen. Dessuten må vi ha godt ubygd mobilt nettverk så det ikke er noen hindring for å bo i innlandet. Selv om den største tilstrømningen av folk nok vil gå til byene. 2. - Vi er en kunnskaps- og kompetanseregion som utnytter den teknologien som fins. Vi har større bredde i næringslivet, som er mer variert enn i dag. På grunn av kompetansen er vi attraktive for internasjonale selskaper. Jeg håper vi kan eksportere både varer og kunnskaper, at vi har klart å ta en del av det grønne skiftet med kraftkabler og nærhet til kontinentet, og at vi har bygd et næringsliv rundt det.
Gjennom en større kontakt mellom stavangerregionen og kristiansandsregionen kan vi gjensidig forsterke hverandre. Sørlandet/Rogaland kan utvikles til å bli en akse med tyngdepunkt for kompetanse i Sør- Norge.
3. - Vi trenger å stå sammen. Vi bruker vel mye energi på Sørlandet til å diskutere uenighet som ikke bringer oss framover. Vi må bygge ned forhold som begrenser menneskenes mulighetsrom og handlingsrom innen likestilling, etnisitet og seksuell legning.