For i det hele tatt å kunne bruke 25-30 tonn tunge gravemaskiner i den stupbratte Hommsli i Valle må maskinene bygge avsatser og jobbe seg nedover. Deretter brukes massene i avsatsene til å lage "vei" for dumperne. Foto: Johs. Bjørkeli
Er det virkelig mulig å jobbe med gravemaskiner i slik bratt li? Ja. Det er det. Foto: Johs. Bjørkeli
KRAFTSTASJONEN: I november skal småkraftstasjonen i Hommsli i Valle begynne å sende strøm ut på nettet. Foto: Johs. Bjørkeli, Johs. Bjørkeli

— Her vi står nå, er det en stigningsprosent på 44,7 prosent, sier anleggsleder Knut Hagen (50) hos det rysstadbaserte entreprenørfirmaet Nomeland Anlegg.

Nedenfor de svære gravemaskinene stuper lia bratt mot dalbunnen. Man kan få høydeskrekk med bare føttene plantet i morenegrusen. Hvordan må det da ikke føles før karene som balanserer gravemaskinene i et terreng som skråner bratt sideveis samtidig som det er stygge stupet under dem?

Roy Smeland utfordrer tyngdekraften Det gjelder å være forsiktig, sier han. Foto: Johs. Bjørkeli

— Det hender jeg er litt nervøs. Særlig når det er snø og glatt. Men du vet, en har etter hvert opparbeidet seg litt erfaring, og det gjelder å bruke hodet og ikke ta sjanser, sier gravemaskinfører Roy Smeland fra Evje og HornnesHan er 52 år og har kjørt anleggsmaskiner siden han hadde lov, og har nærmere 40 år bak spakene.

Nedenfor Smeland flytter Hans Teksle (45) fra Fyresdal en annen gravemaskin i bratthenget. Om han er redd?

— Nei. Det er bare slik jobben er, sier han.

Bygger seg nedover

Både anleggsleder Knut Hagen og prosjektleder Magne Eirik Nielsen i Småkraft AS sier at det er det bratte terrenget i Hommsli som er den største utfordringen når et småkraftverk som skal gi strøm nok til å forsyne ca. 250 husstander (5,1 GWh) skal bygges.

Anlegget var kostnadsberegnet til 22 millioner kroner da det ble besluttet bygget.

Den bratte, gamle fjellveien som går opp til Laugardalen gjør det mulig å bruke store gravemaskiner i så bratt terreng. Maskinføreren går på tvers inn fra denne og bygger seg nedover.

De bygger seg avsatser som de står på mens de graver 1300 meter grøft til ledninger og rørgate. På det viset «lurer» de tyngdekraften og bruker gravemaskiner der de fleste av oss trodde det ville være umulig.

— I tillegg er det en utfordring å finne stor nok tomt og å få plassert selve kraftstasjonen i den bratte lia, 270 meter nedenfor inntaket ved Laugardalstjønna, sier Nielsen.

En av de tøffeste jobbene

— Men vi har ikke hatt noen problemer med å løse terrengutfordringene, sier Hagen. De skal klare å få plassert rørgata ovenfor der de er nå også. Der er det enda brattere, og umulig å komme til med gravemaskinene.

— Vi sveiser sammen en 350 meter lang ledning med 70 centimeters tverrmål og drar den nedover lia. Den skal plasseres i ei gammel tømmer-renne som går der fra før, sier Hagen.

En av de tøffeste jobbene anleggsleder Knut Hagen hos Nomeland Anlegg har vært bortei. Foto: Johs. Bjørkeli

Anleggslederen har 24 år bak seg i Nomeland Anlegg. Han har vært med på mye. Blant annet var han sprengningsbasen da en hel fjelltopp som truet riksvei 9 i Bygland ble sprengt bort for noen år siden. — Er dette den tøffeste jobben du har vært borte i?

— Ja, det er i alle fall på grensa. Den er ikke så komplisert, men det er terrenget. Folkene våre er erfarne og forsiktige. Dessuten er det svært viktig at utstyret er i orden hele tida. At stropper holder og at bremsene er i orden. Det er ganske vesentlig i dette terrenget, sier Knut Hagen.

Kraftstasjonen skal etter planen settes i drift 20. november. Da har byggetiden vært omtrent ett år.