Smittevernlege Siri Johanne Boye er tilbake fra Sierra Leone der hun har arbeidet for Røde Kors i forbindelse med ebola-epidemien som har tatt over 1500 liv til nå. Foto: Kjartan Bjelland
Smittevernlege Siri Johanne Boye har drevet opplæring av lokalt personell ved Røde Kors sin isolasjonsenhet øst i Sierra Leone. Foto: Røde Kors
Smittevernlege Siri Johanne Boye fra Søgne har jobbet en måned i Sierra Leone for å sette opp Røde Kors sin isolasjonsenhet øst i landet, og hjulpet til med å identifisere smittede pasienter ved Kenema sykehuset. Foto: Røde Kors

Det forteller smittevernlege Siri Johanne Boye ved Sørlandet sykehus i Kristiansand, som tirsdag kveld kom hjem etter en måneds innsats for Røde Kors i epidemirammede Sierra Leone i Vest-Afrika.

Smittevernlege Siri Johanne Boye fra Søgne har jobbet en måned i Sierra Leone for å sette opp Røde Kors sin isolasjonsenhet øst i landet, og hjulpet til med å identifisere smittede pasienter ved Kenema sykehuset. i landet, og hjulpet til med å identifisere smittede pasienter ved Kenema sykehuset. Foto: Røde Kors

Der har hun jobbet med å sette opp Røde Kors sin isolasjonsenhet øst i landet, og hjulpet til med å identifisere smittede pasienter ved Kenema sykehuset.Det første ebola-tilfellet dukket opp i Sierra Leone i slutten av mai, i det avsidesliggende Kailahun-distriktet. En måned senere hadde landet registrert 158 tilfeller. I slutten av juli var det økt til 533, og dermed ble det erklært nasjonal krisetilstand.

Familier utslettes

— Ebola rammer alle samfunnslag. Hele familier blir utslettet fordi smitten rammer internt i familier. Det har vært tøft å se så mye menneskelig lidelse. Det finnes ingen kur mot ebola, kun støttebehandling, forteller Boye som har møtt mange redde øyne fra pasienter som vet de skal dø.

— Jeg har møtt pasienter og sett familier bli innlagt i full isolasjon. Det er klart det gjør noe med dem, når en vet hvor høy dødeligheten er, sier hun.

De er helter

Etter arbeidet i Sierra Leone forteller Boye om den enorme innsatsen til kollegene lokalt.

— De er mennesker som er veldig modige, de er helter, sier Boye.

— Jeg jobbet sammen med en lokal sykepleier og spurte om hun sov ordentlig. Øynene hennes var hovne og så slitne ut. - Det er fordi jeg gråter så mye, sa hun. Min søster jobbet som sykepleier og ble smittet av ebola. Hun smittet vår lillebror. Nå er begge døde, fortalte hun. - Det er skjebner jeg nesten ikke klarer å forholde meg til. Hva skal man si? Man blir stum, sier Boye.- De er mennesker som verdenssamfunnet ikke ser. De jobber i vanskelige situasjoner med pasienter som har store lidelser. Dette har de gjort i flere måneder, og fortsetter selv om de er utslitt og har dårlig med ressurser for å gjøre jobben sin, forteller Siri Johanne Boye.

Gjør en forskjell

Smittevernlegen fra Kristiansand er optimistisk.

Smittevernlege Siri Johanne Boye fra Søgne har jobbet en måned i Sierra Leone for å sette opp Røde Kors sin isolasjonsenhet øst i landet, og hjulpet til med å identifisere smittede pasienter ved Kenema sykehuset. Foto: Røde Kors

— Jeg er optimist. Det er stor vilje og evne til å gjøre en innsats blant dem jeg møtte lokalt. Å treffe dem og se deres mot og vilje til å jobbe i denne situasjonen gjør inntrykk. Men vi har sett et stort udekket behov. Selv om vi gjorde så godt vi kunne, så følte vi hele tiden at vi ligger minst ti skritt bak. Det trengs en koordinert internasjonal innsats for å stoppe epidemien.- Blir man liten i denne kampen?

— Jeg håper vi har bidratt og tror vi har gjort en forskjell ved å vise at det internasjonale samfunnet bryr seg, samtidig som vi har gitt dem kunnskap som de kan bruke videre, sier hun.

— Og deres egen sikkerhet?

— Den har vært godt ivaretatt. Det har gått veldig bra. Vi har verken vært redde eller usikre, forteller Boye.