Foran rundt 2000 arendalitter ble Svenn Erik Medhus og resten av ØIF Arendal-spillerne hyllet i Spektrum for cupfinale-seieren over Bodø. Foto: NTB Scanpix
1064569.jpg
Marinko Kurtovic, Eirik Heia Pedersen, Svenn Erik Medhus og Rune Jakobsen med bragdstatuetten, som beviset på ØIF Arendals fantastiske sesong. Foto: Sondre Steen Holvik

— Marinko er aldri fornøyd, og det har også satt sitt preg på spillerne. Selv om vi vant de seks siste seriekampene i vår, og de 12 første i år, var det sjeldent du hørte våre spillere si at dette var fantastisk. Vi gleder oss selvfølgelig over seirer, men vi er ikke fornøyd. Dette er noe Marinko og spillerne har under huden, og derfor presterer vi gang etter gang, sier daglig leder Rune Jacobsen.

Fædrelandsvennen har i år valgt å gi bragdstatuetten til ØIF Arendal. Austegdene har lagt bak seg et fantastisk år på håndballbanen. Først vant de cupfinalen mot Bodø på fjorårets nest siste dag, en tittel som var klubbens aller første i historien. Utover vinteren og våren fortsatte de seiersmarsjen, og sikret like godt sitt aller første seriemesterskap også.

- Et eventyr

Foran rundt 2000 arendalitter ble Svenn Erik Medhus og resten av ØIF Arendal-spillerne hyllet i Spektrum for cupfinale-seieren over Bodø. Foto: NTB Scanpix

Laget som tidligere aldri var forbundet med vinnerkultur, hadde plutselig løst koden og fremsto med selvtillit når det gjaldt som aller mest.— Sesongen var et eventyr. Etter å ha sådd i veldig mange år, kunne vi i 2015 endelig høste av arbeidet, sier Svenn Erik Medhus - kristiansanderen som har vært Arendals målvakt i fem sesonger.

I cupfinalen satt han på benken i 45 minutter, før han kom inn og var svært delaktig i at seieren vippet i sørlendingenes vei.

— Var det tilfeldig at vendepunktet kom i 2015?

— Det tror jeg kanskje. Men det var veldig mange ting som falt på plass da, som nye impulser på trener- og ledersiden. Dessuten hadde vi hatt kontinuitet på spillersiden samtidig som vi hadde fått mer erfaring. Det gir til slutt resultater, sier Medhus.

- Unik sjanse til tre titler

— Det er en lang prosess å bygge opp en vinnerkultur, men Marinko sto bak «den siste finishen» som gjorde oss til topplag, mener kaptein Eirik Heia Pedersen.

Omtrent det eneste som ikke gikk veien i 2015, var at laget røyk ut mot Runar allerede i kvartfinalen i sluttspillet.

— Det nederlaget husker jeg faktisk bedre enn de to titlene. Vi hadde en unik sjanse til å ta tre titler, og det irriterer meg kraftig at vi ikke tok vare på den. Nå bare gleder jeg meg til sluttspillet i vår, for da skal vi ta revansje, lover Kurtovic.

— Det er slitsomt å ha en slik trener. Vi prøver å legge nederlagene bak oss, men Marinko ripper opp i gamle sår. Vi har fortsatt mer fokus på sluttspill-tapet, enn på suksessen i serien og cupen, sier Medhus.

- Fikk flere advarsler

Marinko Kurtovic, Eirik Heia Pedersen, Svenn Erik Medhus og Rune Jakobsen med bragdstatuetten, som beviset på ØIF Arendals fantastiske sesong. Foto: Sondre Steen Holvik

— Hvilken knapp var det du trykket på som skapte vinnerkultur, Marinko?- Da jeg ble spurt om å ta jobben, tok det litt tid før jeg bestemte meg. Men jo lenger tid det gikk, jo flere advarsler fikk jeg mot å ta jobben. «På Sørlandet vinner du ingenting», var gjennomgangsmelodien. Men det trigget meg bare ekstra, og fikk meg til å tenke at «dette skal jeg snu», sier Kurtovic.

I høst ser det ut til at vinnerviljen har satt seg langt ned i ryggmargen til ØIF-spillerne. Etter å ha vunnet de seks siste seriekampene i vår, tok de 12 strake seirer i høst før Halden vant årets siste kamp i Sør Amfi. Laget er uansett suverene serieledere, og har staket ut en kurs som de håper skal munne ut i nye titler.

Cupen røyk de tidlig ut av, men gull i serien og sluttspillet, hvor en kvalik-plass til Champions League ligger i potten, er fortsatt innen rekkevidde.

— Jeg vil si at serien er aller viktigst. Vinner vi den, får vi et vanvittig godt utgangspunkt til sluttspillet. Så må vi lære av feilen vi gjorde i fjor, sier Medhus.

- Hater å tape

Mens vi prater, kommer stadig nye ØIF-spillere inn i rommet. Det første de gjør, er å håndhilse på hverandre.

— Det var noe Marinko innførte da han kom hit. Når vi tar hverandre i hånda, og ser hverandre inn i øynene, er det en måte å vise respekt og samhold på. Det er også en fin måte å gjøre opp på dersom det har skjedd noe på trening dagen i forveien, sier Medhus.

— Hadde du trodd på en slik suksess da du kom, Marinko?

— Jeg elsker utfordringer, og jeg hater å tape. Når jeg tar en slik jobb, har jeg hele veien tro på det. Dessuten visste jeg at klubben jobbet utrolig godt. De på kontoret berømmes aldri, men for maskineriet er det utrolig viktig at alle rundt laget fra oppmann til fysioterapeut fungerer. I fjor fantes det ingen hindrer for suksess, understreker Marinko Kurtovic.