De siste årene har rundt 70.000 asylsøkere, flyktninger og innvandrere årlig kommet til Norge. Det er på nivå med verdens største innvandringsnasjoner.
— Norge har de senere årene har hatt en sterkere innvandring per 1000 innbygger enn de store innvandringslandene som USA og Canada og Australia, sier Grete Brochmann, innvandringsforsker og professor ved Universitetet i Oslo.I dag utgjør polakkene landets desidert største innvandringsgruppe med 82.600 fastboende. Bare i fjor økte tallet med over 10.000. Hadde alle samlet seg i én by ville Kristiansand i løpet av 2014 blitt skjøvet ned som landets sjette største by.
Firedobler lønna i Norge
Brødrene Karol og Pawel Gadek fra Polen jobber som snekkere i Agderbygg og bor på Vigeland i Lindesnes kommune. De har bodd og jobbet i Norge de siste to årene.
Grunnen til at de forlater hjemlandet, er enkel.
— Vi tjener rundt fire ganger mer i Norge enn vi ville gjort i Polen, sier de.
Seniorrådgiver Marianne Tønnessen i Statistisk sentralbyrå står bak rapporten «Norges befolkning i 2040». Der skrives det at Norge vil ha 1,5 millioner mennesker med innvandringsbakgrunn i 2040. — Bare Italia, Luxembourg og Sveits hadde en høyere netto innvandring enn Norge i fjor, sier Tønnessen.
SSB mener det er sannsynlig at antallet innvandrere i Agder kan bli mer enn doblet om 25 år, fra 29.126 i dag til 67.350. Kristiansand vil øke med nesten 150 prosent fra 11.524 til 25.740 og den største innvandringsgruppen vil komme fra østeuropeiske EØS-land og land utenfor Europa. Den samme utviklingen vil også følge den øvrige delen av Agder.
Ifølge SSB vil arbeidsinnvandrerne i fremtiden bosette seg på mindre steder og vanne ut sentraliseringen.
Ble drapstruet og skjelt ut
Øyvind Westermoen, leder for Mandals statlige mottak for asylsøkere, har tatt imot nye landsmenn siden 1980-tallet.
— Det var et voldsomt styr da vi startet asylmottaket for seks år siden. Jeg fikk to drapstrusler og ble skjelt ut i byen. Jeg kontaktet politiet og det var en tid der jeg så meg over skuldra når jeg gikk gjennom byen. Folk trodde jeg tjente store penger på innvandringen, men de største protestene gikk nok på at asylsøkerne var uønsket i byen, sier han.Mottaket er nå i ferd med å fullføre kontrakten med Utlendingsdirektoratet om å bosette 254 asylsøkere i Mandal. Motstanden har roet seg.
— Nå er det langt mindre støy, innvandringerne har på en måte glidd inn i det norske samfunnet. Jeg tror folk forstår at innvandringen er kommet for å bli, sier Westermoen.
Innvandringsforsker Grete Brochmann mener det er lettere å snakke om innvandring i dag.
— Innvandring var i mange år et politisk minefelt, men jeg opplever en mer åpen diskusjon om temaet i dag.
Fulle asylmottak
I juli satt 14.984 utlendinger i norske asylmottak. Vest-Agder har 1182, det tredje høyeste antallet i Norge, mens Aust-Agder har 306 som venter på søknaden skal behandles av Utlendingsdirektoratet.
En gang i året arrangerer NISO en nasjonal fotballturnering for asylsøkere i Vestfold, Telemark, Aust— og Vest-Agder. Fædrelandsvennen møtte Kingsley Ndukwo fra Nigeria under turneringen som ble spilt i Farsund.Han har ventet i fire år ved mottaket i Mandal.
— Det er frustrerende å vente, men samtidig er jeg glad for å være i Mandal. Jeg håper virkelig at svaret kommer denne høsten, sier Ndukwo.
Tarik Qashua er trener for Mandals asylsøkere og fast ansatt ved mottaket. Han mener fotball er en integreringsnøkkel.
— Fotball er et språk alle verdens mennesker snakker og et fint verktøy man bør bruke i integreringen, sier han.
Halvparten i arbeid
Norge har i dag 759.185 mennesker med innvandrerbakgrunn, hvorav 633.100 er innvandrere og 126.075 er norskfødte med to innvandrerforeldre. Kun en drøy halvpart av innvandrerne i alderen 15-74 år var i arbeid i 2013. 73 prosent av innvandrerne fra EU var i jobb, mens tallene for asiater var 55,2 prosent og afrikanere 41,9 prosent.
— I Norge er en høyere andel av innvandrerne sysselsatt enn tilfellet er i andre europeiske land, men de har like fullt en vesentlig lavere sysselsettingsrate enn majoritetsbefolkningen. Det skyldes hovedsakelig at innvandrerne ofte har lave eller feil kvalifikasjoner for det norske arbeidsmarkedet. Det kan også skyldes språkproblemer eller diskriminering, mener Brochmann.
Næringslivets Hovedorganisasjon har tidligere slått alarm om den lave yrkesaktiviteten blant innvandrere.
— Innvandring generelt, og arbeidsinnvandring spesielt, gir verdifull arbeidskraft både for bedrifter og for samfunnet som helhet. Men samtidig skaper det langsiktige utfordringer ved fremtidig press på trygdeordninger, sier Torill Lødemel, avdelingsdirektør i NHO.
— Vi ser også en viss fortrengningseffekt særlig blant unge ved høy arbeidsinnvandring, og økte kostnader til bygging av infrastruktur når befolkningen vokser. Tidsavgrenset tjenesteinnvandring kunne gitt oss fordeler i stedet for ulempene. Samtidig kan det gi utfordringer når det gjelder seriøsitet i arbeidslivet, sier hun.