KRISTIANSAND: Da Norske Kvinners Sanitetsforening i 1946 innførte tradisjonen med å selge fargerike fjær på bjerkeris til inntekt for et godt formål, var det fint at de valgte den siste, seige vintermåneden.
Men selv om sanitetskvinnene kan takkes for mye godt, skal de ikke ha æren for fastelavn.
Det begrepet er eldgammelt, og ble brukt om de tre innledende dagene før fasten. Det vil si fastelavnssøndag, blåmandag, fetetirsdag og askeonsdag. Fasten varte helt til påskeaften.
Men dette handler mer om fastelavnsris.
Fruktbarhet
Opprinnelig en kvast bjerkeris som kvinner for veldig lenge siden ga sine menn for å vekke til live egen fruktbarhet.
Imidlertid handler dette aller mest om sanitetskvinnene i Kristiansand, ildsjeler byen har vært så heldig å ha i sin midte helt siden 1898. For tiden har vi vel 400 av dem.
Tre av dem som har brukt fire kvelder i ingeniørvesenets anlegg på Dalane for å bunte og pynte årets 510 fargerike bjerkeriskvaster, er Sigrid Skomedal Holtan, Reidun Engelstad Thorbjørnsen og Torhild Skagestad.
- Folk skulle bare ha visst så mye arbeid som ligger bak, sier Engelstad Thorbjørnsen.
- Så er det koselig også, da, presiserer Skagestad.
Fjærene
- Hvem av dere er det som har høns?
- Høns? Hvis det er fjærene du tenker på, får vi dem fra Japan. Men brannvesenet har hentet kvistene for oss, opplyser tre av fastelavnsrisselgerne.
Hver bunt koster forresten 50 kroner.
Og pengene går, som alltid, til en god sak.
I år er det Kirkens ungdomsprosjekt (KUP) som får kjærkommen støtte. Det vil i neste runde si unge, enslige mødre.
- Vi pleier å få inn rundt 25.000 kroner, sier Wenche Tronstad, leder av de lokale sanitetskvinnene i 16 år.
Hun har allerede fått kongens fortjenstmedalje i gull for sitt arbeid, men går likevel inn i nok en lederperiode.
Nytt av året er at sanitetsdamene skal pynte et stort tre i Markens, rett ved der blomsterhandler Tormod Olsen pleier å stå.