— Jeg skvatt til da jeg så artikkelen i Fædrelandsvennen. Der er jo gryta mi, tenkte jeg. Oppfinnelsen er genial, men den er på ingen måte ny. Da jeg søkte om patent for 16 år siden, fikk jeg klar beskjed om at ideen var kjent, og at jeg ikke kunne regne med å få patent. Jeg fikk blant annet kopi av et patent fra 1919 som den gang var gitt for en tilsvarende oppdelt gryte, sier Kjelland Spinnangr.

Hjemme på Hellemyr i Kristiansand viser Spinnangr Fædrelandsvennen patentsøknaden datert 1. januar 1998, og svaret fra Patentstyret.

Ønsker lykke til

Kristiansanderen sier han skal være den første til å kjøpe gryta til Rune Ingebretsen når den kommer for salg, men lurer på om Ingebretsen er blitt lurt til å tro at han har fått verdenspatent.

— Jeg ønsker ham i alle fall lykke til, sier Spinnangr.Oppfinneren i Kvinesdal er for tiden i USA, men står fast på at han har fått midlertidig enerett på å produsere gryta over så godt som hele verden.

— Jeg har fått patent som gjelder i ett år. Etter det må jeg bestemme meg for å søke patent for utvalgte land. Jeg setter nå gryta i produksjon, og håper den skal slå an i flere land, sier Ingebretsen.

Patentstyret

Kvindølen er klar over at andre har lansert gryter som kan oppfattes som identiske, men står fast på at ingen har lansert akkurat hans variant.

— Jeg har blant annet tidligere sett en modell bestående av tre kakestykker som plasseres oppe i gryta, men at et slikt produkt består jo av fire deler og krever like mye oppvask som fire gryter, sier han.

Patentstyret i Norge bekrefter at en kan søke om midlertidig patent som gjelder for alle land som er tilknyttet FN-organisasjonen WIPO (World Intellectual Property Organization), for deretter å søke om enerett for produksjon i enkelte land. Et hovedkrav for å kunne få patent er at oppfinnelsen er ny.