Du er fersk fylkesleder i Natur og ungdom i Aust-Agder. Hvordan ser din drømmeverden ut?
— Det er nok en verden uten bil - jeg ønsker meg en grønn verden, der miljøvennlige valg er enkle og naturlige for alle.
Kommer du til å ta bilsertifikat selv?
— Nei, jeg har ikke tenkt det. Jeg engasjerer meg veldig for bedre kollektivtransport, med gode buss- og togtilbud på tvers av fylkesgrenser og også landegrenser.
Hvorfor ble du med i Natur og ungdom?
— Egentlig fikk jeg bare lyst til å redde verden! Jeg var tretten år og hadde lest Pelle og Proffen-bøkene, der Natur og ungdom ble nevnt flere ganger. Det gjorde meg nysgjerrig, og jeg sjekket ut hva slags organisasjon dette var. Jeg meldte meg inn i all hemmelighet, fordi jeg var redd for hva folk ville si. Men da foreldrene mine fant det ut, ble de veldig stolte av meg.
Visste du hva du gikk til?
— Nei, egentlig ikke. Det var ikke helt slik jeg så det for meg. I virkeligheten var det jo ikke like mye sivil ulydighet, for eksempel.
Savner du det?
— Det hadde ikke vært dumt med litt mer! Men vi har selvsagt aksjoner og demonstrasjoner der vi sprer våre budskap. For eksempel har jeg vært med på en tverrpolitisk aksjon mot oljeboring i Lofoten, og nylig en i Oslo mot sjødeponi i Førdefjorden og Repparfjorden. Da stilte vi opp med plakater, bannere og appell.
Hva er dine viktigste kampsaker da?
— Nå som konsekvensutredningen av oljeboringen i Lofoten er stoppet, er det nok sjødeponi jeg brenner mest for å stoppe. Norge er et av syv land som tillater gruvedumping i fjorder, men de andre landene har en helt annen økonomi enn oss.
Føler du at det hjelper å engasjere seg?
— Jeg håper jo at det nytter. Vi får jo ikke gjennomslag alene, men det kan vi når mange står sammen. Det så vi et resultat av da oljeboringen i Lofoten nok en gang ble stoppet.
Hvor finner du motivasjon?
— Jeg blir mest motivert av å se at andre også er motivert.
Dagens miljøvernminister er fra Lillesand. Hva vil du gjøre for å påvirke Tine Sundtoft?
— Vi har faktisk avtalt å møtes etter sommeren for å ta en prat. Det er jo gøy at hun er herfra, og jeg vil nok snakke med henne om de sakene som er aktuelle på det tidspunktet. Jeg vil også høre med henne hva hun har tenkt å gjøre for miljøet og kollektivtransporten både i Lillesand og nasjonalt.
Hvordan rekrutterer du nye medlemmer til organisasjonen?
— Lillesand har jeg egentlig gitt litt opp, det virker som at det er mange fordommer mot slike organisasjoner i små byer. I Arendal lokket jeg med gratis pizza i februar, og siden har vi blitt over femti medlemmer. Jeg kan vel være litt pågående og innpåsliten, så noen har nok blitt litt lei. Jeg engasjerer meg jo så veldig selv, og synes det hadde vært fint å få med flere forskjellige folk for å skape større mangfold i organisasjonen.
Du er jo en ung jente med mange meninger - hvordan blir du mottatt?
— Jeg får utrolig mange hyggelige tilbakemeldinger, men det har vært situasjoner der jeg har følt at jeg har blitt sett ned på. Det er gøy å mene noe, men ofte er det bare guttene som prater. Jeg opplevde en gang at et voksent par bare ristet på hodet da jeg la fram mine meninger.
Hva tenkte du da?
— Det er faktisk noe av det verste jeg har opplevd, det var helt forferdelig. Jeg følte meg så dum. Nå prøver jeg ikke å legge merke til det.
Tror du mange andre vil ta ordet, men ikke tør?
— Ja, jeg tror nok at alle har engasjement og meninger, men at de tror at man blir dømt for det. Det gjelder bare å tørre en gang, så er man inni det. Jeg har fått så mange erfaringer, opplevelser og møtt så mange flotte mennesker, og det gjør seg også godt på CV-en. Jeg synes flere skulle prøve.
Hvor går veien videre for deg?
— Dersom jeg skal studere i Norge, vil jeg definitivt bli med i sentralstyret i NU. Jeg vil også studere noe rettet mot politikk eller miljø, og drømmer om å få jobbe med miljø.
Bryr folk seg nok om miljøet?
— Vel, jeg synes det er rart at ikke flere bryr seg. Miljøet angår jo alle, uansett hvor de kommer fra. I Natur og ungdom er vi i tillegg politisk uavhengige, og kan kritisere hvem vi vil. Det er litt deilig.
Og da du startet for tre år siden var målet å redde verden. Har det endret seg?
— Jeg har vel kanskje endret meg noe, og blitt mindre ekstrem. Nå vil jeg bare redde verden i det små.