KRISTIANSAND: — Hva glemte du og når glemte du det?
Det er det første hun vil spørre om, den særdeles systematiske og hyggelige informasjonsmedarbeideren ved rutebilstasjonen i Kristiansand, når noen spør.
Så vil hun, som i hele sitt voksne liv har hatt ansvar for å ta vare på alt folk ikke husker på bussen, vise vei mot hyllene der det kanskje ligger.
Og skulle den norsk-arabiske ordboka, paraplyen, kokesjokoladen, den ene hansken, mobiltelefonen, lekebilen, rullatoren, gymtøyet, tablettene, skjerfet, hatten, krykkene, lommeboka, joggeskoene, lommeboka eller noe av alt det andre folk har glemt på bussen i det siste ligger der, vil Inger Hjemlestad finne gjenstanden umiddelbart.
Orden
Hun har nemlig systematisert det som for andre er glemselens hav.
Alt av tilgjengelige opplysninger er nemlig påklistret, til hjelp i alle for dem som husker når de glemte.
For eksempel ble en grønn og hvit lastebil fragått bussen til eller fra Voiebyen 31. oktober klokka 13.30. Og alle paraplyene i novemberhylla forteller sitt tause språk at denne måneden har vært ganske våt i år, som opplysning for alle som måtte ha glemt det også.
Hjemlestad, som har erfart mye rart, har blant annet registrert at de langt fleste gjenglemte mobiltelefonene og lommebøkene forlater sine eiere i helgene. Og da spesielt på sene kveldsbusser.
Skynd deg
Og savner du noe verdifullt, bør du stikke innom hittegodsavdelingen på rutebilstasjonen fredag eller lørdag.
Siste dag i måneden oversendes nemlig de verdifulle, gjenglemte sakene til politiet.
— Hva gjør politiet med de glemte tingene?
— Det er ikke vårt problem.
— Og hva med glemte ting som ingen husker å hente?
— De sendes Fretex, svarer Inger Hjemlestad.
Det verste hun vet blant det glemte, svett gymtøy.
Og matpakka nytter det ikke å spørre etter, dersom det var den du ikke husket å ta med fra bussen.