LYNGDAL: – Det var fint vær og havet var rolig. Det var en flott dag for fisking da vi la ut fra Bjørnvåg klokken 08 fredag morgen, sier Fick Havald (48).
Han står utenfor Lyngdal kirke sammen med vennen Gerhard Reinhold (61). Øynene er tårevåte. De to har nettopp vært inne i kirken. Der har de bedt og tent et lys for sin døde venn, Karl-Heinz, som omkom da fritidsbåten gikk ned utenfor Farsund fredag formiddag.
Les også: Én omkom da båten sank
Nære
– Vi er venner. Alle fire av oss som var om bord i båten har nære bånd. Han som døde var far til min svigerdatter. Tre av oss var kolleger fra byggebransjen. Sistemann som ligger på sykehus bor to hus bortenfor meg hjemme i Tyskland. Neste år hadde vi planlagt å reise hit til Norge med familiene våre, sier Reinhold.
Ved siden av de to står innehaveren av Bjørnevåg ferie, Jakob Oddvar Jakobsen, og lytter til tyskernes beretning. Det var han som leide ut båten som forliste. Det var han som hadde telefonkontakt med dem da båten gikk ned.
Les også: Snakket med havaristene da vannet fylte båten
– Vi satte kurs mot Kletten sør for Farsund. Vi skulle ut og fiske, slik vi har vært mange ganger i løpet av oppholdet vårt på Bjørnvåg ferie. Vi la oss til og fisket i åpent farvann. Jeg kan tenke meg vi var en til to kilometer fra fastlandet, sier Havald.
Returnerte
De fire om bord hadde fisket en stund da de merket at båten, en 21-fots fritidsbåt med overbygg, begynte å ta inn vann. De ble bekymret og bestemte seg for å sette kurs mot land.
– Det var ikke så mye vann i båten. Jeg kan tenke meg at det var snakk om mellom tre og fem centimeter. Vi synes likevel det virket utrygt. Derfor satte vi kursen innover mot Bjørnevåg igjen, sier de to tyskerne.
Selv om de satte full fart på båten kom de ikke så langt. Tyskerne øste for livet mens båten gikk.
Øste for livet mens båten sank
Det hjalp ikke. Båten gikk stadig dypere i sjøen. En alarm begynte å gå om bord i båten. 51-åringen, som senere omkom, bestemte seg for å ringe til båteier Jakobsen for å be om råd.
– Jeg skjønte det var noe galt fatt. Jeg kunne høre på stemningen i båten at noe var alvorlig galt. Jeg ringte umiddelbart til redningsskøyta, sier Jakobsen.
To minutter
Etter at motoren stoppet, skjedde tingene i rask rekkefølge. Bakken på båten sank i vannet, båten sto nesten loddrett før den sank rett til bunns. Alle hadde redningsvester på seg.
– Det tok rundt to minutter fra motoren stoppet til båten sank. Det var ingen tid til å tenke. Plutselig lå vi i vannet. Jeg begynte å svømme mot land. Avstanden til land kan ha vært en kilometer. Jeg har senere fått høre at vannet holdt 15 grader og at jeg kunne klare meg mellom tjue og førti minutter i vannet, sier Havald.
Etter at båten gikk ned kom de fire litt fra hverandre i kaoset. Mens Havald svømte mot land, lå Reinhold på rygg i vannet og prøvde å få kontakt med de to andre kameratene.
Ropte
– Jeg ropte navnene deres, men fikk bare svar fra han ene. Jeg fikk løftet hodet og fikk en slags oversikt over området. Jeg så en blå, sort og gul jakke som jeg mente tilhørte Karl Heinz. Jeg ropte navnet hans mange ganger uten å få noe svar, sier Reinhold.
Etter at tyskerne hadde ligget i vannet mellom 15 og 25 minutter ble to av dem plukket opp av fiskeskøyta Sjøsprøyt. Den siste overlevende ble tatt om bord i redningsskøyta Ægir. Også 51-åringen som druknet ble hentet opp av redningsskøyta. Tyskerne som overlevde vet ikke hvorfor fjerdemann ikke klarte å holde seg i live.
– Det kan være han forsøkte å gå inn i kahytten for å få tak i nødblusset da båten plutselig gikk ned. Men det blir bare spekulasjoner, sier de to.
(Artikkelen fortsetter under bildet.)
– Trengte noen å be med
Kapellan Geirulf Grødem i Lyngdal menighet ble bedt om å komme til politistasjonen for å snakke med tyskerne som overlevde forliset.
– De er katolikker og hadde behov for noen å be sammen med, sier Grødem.
Ved hjelp av enkel tysk og et oversettelsesprogram klarte han å kommunisere med dem midt i sorgen.
– Jeg fikk inntrykk av at de fire hadde hverdager som var tett knyttet til hverandre. Det var snakk om familiebånd, naboskap og arbeidsfellesskap som var vevd inn i hverandre, sier kapellanen.
Reiser hjem
Når tredjemann blir utskrevet fra Flekkefjord sykehus, reiser de tre hjem til familiene i området Franken i Sør-Tyskland.
De skulle vært fire.