KRISTIANSAND: SK 212 til Gardermoen var 25 minutter forsinket da det klokken 10.55 mandag lettet fra Kristiansand lufthavn Kjevik. I flyets lasterom sto en silikonforseglet sinkkiste. Inni den lå Tzehaynesh Beyene Araya (Zea), opprinnelig fra Eritrea.
Sammen med kisten lå hennes eritreiske bibel og nytestamente. I tillegg et velfylt fotoalbum fra oppveksten på barnehjemmet i Eritrea, fra tiden i det eritreiske forsvaret — og et album med bilder fra Narvik.
Drept av mannen
29. oktober mottok Zea permanent oppholdstillatelse, og dermed også arbeidstillatelse, i Norge. Like før hadde hun flyttet til Kristiansand med sin 30-årige iranske mann, som hadde fått endelig avslag på sin asylsøknad.
Natt til onsdag 11. januar ble hun knivdrept i sitt hjem på Grim.
Mannen er i dag siktet for forsettlig drap. Han sitter isolert i varetekt mens etterforskningen pågår.
Tilbake til hjemlandet
Kisten med Zea (38) sendes til Eritrea
Zea har, etter det vi kjenner til, ingen familie. Etter landets skikk, ble hun sendt til Eritrea for å begraves.— Vi ønsker å begraves sammen med vår familie i Eritrea, sier Mulugeta Elfu, som leder den eritreiske foreningen i Kristiansand.
Det bor flere hundre eritreere i Kristiansand. Svært mange av dem er ortodokse kristne, med sterk personlig tro.
— Det er vår skikk og tradisjon, og jeg ønsker det samme når min tid kommer, sier Elfu.
Tas imot av nonne
Den eritreiske foreningen har samlet inn penger slik at kisten kan bli sendt hjem. Den eritreiske konsulen i Oslo har sporet opp Zeas bakgrunn med hjelp fra den eritreiske ambassaden i Stockholm, slik at papirene kunne ordnes for tilbakesending.
— Vi fikk reisepasset forrige torsdag, det var i seneste laget. Det skal følge med en hel del originale attester, som smitteattest, loddeattest og balsameringsattest. Man må videre attestere at det ikke er annet i kisten, for å vite at det ikke dreier seg om smugling, sier begravelsesagent Espen Egeland i Alfa og Omega begravelsesbyrå.
Kisten med Zea fløy via Frankfurt og Jeddah i Saudi-Arabia, før den landet i Asmara torsdag kveld. Der ble den døde kvinnen tatt imot av den italienske nonnen som i sin tid berget Zea til et barnehjem i hovedstaden.
— Jeg skal ta imot henne. Men jeg orker ikke å snakke mer om dette, sa nonnen til Fædrelandsvennen for noen dager siden.
Fredag ble Tzehaynesh Beyene Araya begravet på den katolske kirkegården i Asmara.
Første reisen
Den katolske nonneordenen Good Samaritans drev et barnehjem i bydelen Geza Berhanu i Asmara. Da den eritreiske foreningen i Kristiansand fredag forrige uke arrangerte en minnestund med åpen kiste i Oddernes kapell, var fem tidligere barnevernsbarn til stede. De hadde kommet ens ærend fra Italia. De gråt. Flere kastet seg ned foran kisten.
Om kvelden møtte vi dem. Vi måtte love å ikke bruke navnene deres. De fem er fra 23 til 34 år.
— Det var ikke et vanlig barnehjem. Det var et hus. Ingen av oss hadde foreldre. Vi var et titalls barn i ulike aldre som vokste opp sammen. Vi passet hverandre. Vi kalte henne storesøster, forklarer de.
— En kvinne laget mat og hadde oppsynet, men stort sett tok de eldste seg av de små. Hver dag kom nonnene innom for å se at alt sto bra til. Vi gikk på skole, og klarte oss bra, forteller gjengen.
— Zea var så smart, hun ga alltid råd, og var et eksempel for oss andre. Hun var vår familie, hun var min nærmeste venninne, sier 34-åringen.
Et liv
i 1996 reiste 23 år gamle Zea for å tjenestegjøre i det eritreiske militæret, slik alle kvinner og menn må.
— Hun var veldig snill, og veldig flott, sier Senay Haile, som tjenestegjorde seks måneder med Zea på rekruttskole i Sawa.
Senay Haile bor i dag i Kristiansand, og var den som hjalp Zea og mannen med å finne et bosted i fjor høst. Da hadde de ikke hatt kontakt siden de skiltes etter militærtjenesten for 15 år siden.
— Vi bodde i en treningsleir for kvinner. Vi hadde våpentrening, fysisk trening, lærte om eritreisk historie og alt mulig. Vi ble veldig gode venner, sier Senay Haile.
Zea skal også ha vært flere år i Italia etter at hun forlot Eritrea. Hun kom til Norge og Narvik for fire år siden. Der hadde hun nær tilknytning til det eritreiske miljøet og Misjonskirken.
Hørte smertehyl mens de banket på døra
— Siden dette er en straffesak, ønsker jeg ikke å uttale meg, sier pastor Grete J. Vangstad i Misjonskirken.
Nødmelding
Tirsdag 10. januar var Zea og hennes mann på bibelgruppe sammen i pinsemenigheten i Filadelfia i Kristiansand. Om natten reagerte naboer på det de opplevde som smertehyl fra leiligheten til paret.
— Så kom det et fryktelig smerteskrik. Men ingen åpnet, fortalte en nabo.
Klokken 01.46 ringte Zeas 30 år gamle mann selv til politiet. Klokken 02 ble hun erklært død. Mannen har erkjent å ha vært alene med henne da hun ble påført skadene, men han skal ikke ha erkjent straffskyld etter siktelsen.
Erkjenner ikke straffskyld for drapet
Hørte smertehylmens de banket på døra