Se bildeserie ved å klikke på pila øverst til høyre.
KRISTIANSAND/ODDERØYHALLEN: — Eid Mubarik!
Klokken er 09.30 søndag formiddag og de to ordene lyder når muslimene gratulerer hverandre med vel overstått faste. Lørdag var den siste dagen i muslimenes ramadan. Nå er det fest, eller id, som muslimene kaller festdagen.
— Det er fin opplevelse, sier Allam Allam, mens han klemmer godt rundt barnebarnet Omar Al-Bagoury.
Den gråhårede 68-åringen reiste fra Kairo til Norge 1. august. Han skal være på besøk hos sin familie på Grim i tre uker.
— Det er første gang jeg er her i landet. Jeg synes det er veldig fint å se muslimer fra så mange nasjoner samlet for å feire høytiden sammen, sier Allam.
Selv om solen står opp tidligere og går ned senere enn i Egypt, synes han det er enklere å holde fasten i Norge.
— Hjemme når temperaturen ofte 40 grader. Da blir du fort dehydrert. Her er temperaturen mye bedre. Det går an å bevege seg rundt på dagtid, sier Allam.
Etter at id-feiringen var over i Odderøyhallen tok familien en rundtur på øya for å se på idyllen.
— I ettermiddag skal vi spise kylling, ris og grønnsaker. Vi blir bare kjernefamilien, sier Mohammed Al-Bougary, svigersønn til 68-åringen.
Han jobber som prosjektleder på Elkem og kom til Norge for sju år siden. Han sier det er forskjell på feiringen av id i Egypt og her i landet.— I Egypt kan feiringen gjerne vare i tre dager. Da bruker vi høytiden til å besøke familie og venner. Barna leker med hverandre mens vi voksne spiser, drikker te og snakker. Her blir det til at kjernefamilien feirer sammen i dag. I morgen er det jobb, sier Bougary.
Blander ikke
Utenfor Odderøyhallen står styreleder i Muslimsk union i Agder, Nouredinne Boujar, og ønsker flere gjester velkommen.
— Vi ber, lytter til en tale og så spiser vi sammen etterpå, forteller han.
Inne i hallen har noen allerede lagt seg ned foran bønneteppet mens de framsier bønnene sine. Området er delt i to. På den ene siden er mennene. Kvinnene holder til på den andre siden.
— Vi blander ikke fremmede kvinner og menn når vi ber. Da er vi alltid separert. Når vi ber takker vi Gud for fasten. Vi takker for at vi kan tenke på folk som er sultne og fattige, sier Boujar.
Ramadan varer i tretti dager. I løpet av denne tiden tar muslimene ikke til seg mat eller drikke så lenge solen er oppe. De må også være seksuelt avholdne. Siden den muslimske kalenderen er kortere enn den gregorianske, skyves høytiden elleve dager fremover hvert år.
— Det er ganske lange dager uten mat om sommeren for oss som holder til så langt nord, men vi har det enklere på vinteren, smiler Boujar.
Deler teppe
En av dem som har funnet veien til Odderøyhallen er Abdullahi Alason. Den tidligere kulturstyrelederen har satt seg på kne foran bønneteppet som kameraten har tatt med.
— Vi deler teppe. Teppet har vi egentlig som beskyttelse mot skitt på bakken. Vi bøyer oss fremover når vi ber fordi da er hodet og overkroppen nærmest Gud, sier Alason.
Den høylytte summingen inne i hallen er i ferd med å gi seg. Når fellesbønnen begynner står de voksne og svarer imamen, mens barna virrer rundt i radene av bedende voksne. Mot slutten av bønnen legger de seg ned foran bønneteppet og takker Allah fem ganger inni seg.
Etter en kort tale hvor imamen kommer med råd og formaninger, pakker muslimene sammen bønneteppet og trekker mot serveringsbordene bakerst i hallen.
— Det er mange som skal ha kake. Folk er sultne etter en time med bønn og andakt, sier Wael Quatabi.
Han prøver etter beste evne å legge et kakestykke på tallerkenene som strekkes mot han. Småkaker og marsipankaker med påskriften "Eid Mubarik" står på rekke og rad, klare til å fortæres. I små klynger står folk og snakker om hvordan det har vært å holde fasten.
Godt med frokost
Utenfor har noen av kvinnene begynt å komme frem av en annen inngang.
— Det var godt å spise frokost i dag, sier Saidah Ahmed fra Somalia.
Sammen med vennen Ogbad Hashi har hun funnet veien ut av Odderøyhallen. For de to unge kvinnene er id identisk med høytid.
— Det er god mat og gaver. Særlig for de minste. Det er flott at det er folk fra så mange forskjellige land her. Da vi var små pleide vi å gå rundt og si "id mubarak" til de voksne. Da håpet vi de ville gi oss en tier eller en tyvekroning, sier Ahmed og smiler.