- Kirken rommer både sorger og gleder. I dag samles vi for å stå sammen etter to katastrofer som har rammet ufattelig mange, sa prest Åsta Ledaal under søndagens gudstjeneste i Trefoldighetskirken i Arendal søndag. Foto: Lars Hoen

ARENDAL: — Vi er rystet i vårt innerste, av en ondskap og brutalitet uten sidestykke. I dag tenner vi lys, i håp om å skyve mørket og fortvilelsen til side.

Foto: Lars Hoen

Slik innledet prest Åsta Ledaal søndagens gudstjeneste i Trefoldighetskirken i Arendal. En gudstjeneste som ble brukt til å minnes de som døde under fredagens terrorangrep.— Kirken rommer både sorger og gleder. I dag samles vi for å stå sammen etter to katastrofer som har rammet ufattelig mange

På Utøya i Buskerud ble over 80 ungdommer ble drept i løpet av en drøy time. Noen klarte å unnslippe, ved å klatre opp i trær, gjemme seg i hytter eller kaste seg i vannet. Rundt 20 sørlendinger var på øya da gjerningsmannen begynte å skyte. Ingen av dem er meldt omkommet, men to ungdommer fra Vest-Agder er fortsatt savnet.

— Ingen av ”våre” er døde, men dette er jo noe som har rammet et helt folk og en nasjon, sier Ledaal.

I prekenen erkjente hun at det er vanskelig å skjønne hvordan noe slikt kan skje.

— Folk lå og svømte for livet. De lå i vannet. Hvor var Gud da? Hvor var hans makt, omsorg og nærhet? Jeg har ikke noe svar. Men jeg vet at han var til stede hos hver enkelt av dem, sa Ledaal.

I overkant av hundre personer hadde tatt turen til Trefoldighetskirken søndag formiddag. Mange benyttet anledningen til å tenne lys for å minnes de omkomne, både før, under og etter gudstjenesten. Lysene ble plassert på et provisorisk bord laget av lecablokker foran alteret. Et bord som var begynt å fylles opp alt før gudstjenesten.

— Vi holdt åpent til klokken 24 lørdag kveld og det var en jevn strøm av mennesker hele kvelden. Vi spilte musikk utover sentrumsgatene og jeg fikk inntrykk av at stemningen i byen var svært rolig, sier Ledaal.

Som andre har hun fått med seg de sterke historiene til de overlevende etter massakren på Utøya. Unge mennesker som har sett venner bli drept. Hvordan noen lå musestille i over en time eller med nød og neppe klarte å unnslippe til fastlandet.

— Det er ufattelige historier og noe som kommer til å prege dem lenge.

Omtalen av den siktede 32-åringen, som iført politiuniform lokket til seg ungdommer for så å skyte dem, har også gjort inntrykk.

- Hva tenker du om gjerningsmannen?

— Det er vanskelig. Jeg ser han forteller at det han gjorde var grusomt, men nødvendig. Det forteller meg at dette er gjerningene til en syk person. Vi mennesker har muligheten til det onde og det gode, og dette viser at ondskapen fremdeles er iblant oss, Jeg synes synd på ham, men tenker også på familien hans, sier Ledaal.

Blant dem som tok turen til Trefoldighetskirken i går, var Erik og Inger Noddeland. De mente det var naturlig at Utøya-tragedien preget gudstjenesten.

— Det var bra det ble markert. Vi så en del som ikke er her til vanlig, sier Erik.

Selv ble han ikke direkte rammet av tragedien, men føler likevel det er dagen for å kondolore.

— Jeg reagerte først med vantro. I likhet med mange andre tenkte jeg at det var et angrep utenfra. Nå er jeg glad for at det ikke var det. At hendelsen ikke ble et bidrag til motsetningene mellom Vesten og den muslimske verden.

Han er klar på at hat og vold ikke må møtes med samme mynt.

— Ondskap må ikke møtes med mer av det vonde, men med omsorg og omtanke for hverandre, sier Noddeland.