SONGDALEN: Undersøkelsen som er gjennomført om tiåringenes levekår i Kristiansandsregionen, viser nemlig at den tradisjonelle barndommen holder stand.

— Vi har gjerne en forestilling om at skjermmedier kommer som en konkurranse til tradisjonelle aktiviteter som å leke ute eller være sammen med venner. Men vårt materiale peker ikke i den retningen. De som er aktive brukere av skjermmedier, er også aktive i utendørs aktiviteter, sier Randi Wærdahl, seniorforsker ved Agderforskning.

Hun har vært med å lage undersøkelsen som er gjennomført blant 800 tiåringer i Kristiansandsregionen.— Det ser rett og slett ikke ut til at introduksjon av skjermprodukter passiviserer barna, de får tid til flere aktiviteter, sier hun.

Må passe seg

Blant barna i regionen har 93 prosent mobiltelefon, 82 prosent har et håndholdt spill og halvparten har egen datamaskin. Men nesten alle deltar også på en organisert aktivitet og er i tillegg ute sammen med venner flere ganger i uka.

Andre undersøkelser viser at skjermmediene ikke blir en trussel mot folkehelsa før barna blir eldre.

— Når barn kommer i tenårene, faller aktivitetsnivået dramatisk. Blant 15-åringene er det bare halvparten som er aktive nok. Så det er en kritisk alder, sier Line Anita Bjørkelund Børrestad, seniorrådgiver i folkehelse hos Fylkesmannen i Vest-Agder.

Hun mener det er blant ungdommen man må være spesielt på vakt og prioritere tiltak som øker aktivitetsnivået.

— Tiden barna bruker foran skjermen går dramatisk opp når de nærmer seg 15 år, sier Børrestad.

Hun legger til at for å forebygge inaktivitet, er det viktig å legge til rette for fysisk aktivitet der det er naturlig for unge å være i bevegelse. Det vil si gang- og sykkelstier og aktiviteter som fenger.

Faller utenfor

Da dagens tiåringer ble født, fantes det ikke Facebook, smarttelefoner og Ipad. Men grensene for hva som er vanlig å ha flytter seg. Forskerne bak undersøkelsen har laget såkalte "standardpakker" for hva som er vanlig å eie blant jenter og gutter.

Hos guttene inngår både mobiltelefon og playstation i pakkene.

— Å mangle en av disse tingene vil ikke oppleves som uvanlig. Men hvis du er blant de som mangler flere av de tingene som inngår i en slik pakke, kan det være kilde til utenforskap. I hvert fall hvis det dreier seg om ting som gir status, sier Randi Wærdahl.

Familier som har høy inntekt og dermed råd til å kjøpe nye ting, vil skyve grensen for hva som skal inngå i standardpakkene. Det fører igjen til at familier med lavere inntekter vil henge seg på for at barna ikke skal havne utenfor.

— Det er en vanlig oppfatning blant foreldre at barn ikke skal falle utenfor selv om familien har dårlig råd. Derfor vil foreldrene gjerne kompensere ved at barna får en større andel av familiens midler, på bekostning av seg selv, sier Wærdahl.