FARSUND: – Vi mener det er til barnas beste at de får både en far og en mor. Derfor vil vi ha muligheten til å nekte å medvirke til at lesbiske får kunstig befruktning.
Det sier Aage Sand, som er kontaktperson for Norges Kristelige Legers Forening i Vest-Agder.
På landsbasis samler organisasjonen drøyt 800 medlemmer. Rundt femti leger på Sørlandet er med i foreningen.
I tillegg til den spesifikke motstanden mot kunstig befruktning av lesbiske, vil organisasjonen også jobbe for en generell rett for leger til å reservere seg mot å medvirke til kunstig befruktning.
Prøverør og abort
– Ved kunstig befruktning blir det alltid hentet ut flere egg enn man trenger. De overskytende, befruktede eggene blir frosset eller destruert. Vi anser dette som galt og på linje med abort. Livet begynner ved befruktningen, sier Aage Sand.
Han satt i styret for organisasjonen i en årrekke, og legers reservasjonsmulighet i abortspørsmål var en viktig kampsak. Det er denne reservasjonsretten organisasjonen nå har samlet seg for å utvide.
Foreningen Sand er med i, har siden 1935 jobbet for å ivareta rettighetene til barn og andre svake grupper, for at nye bioteknologiske muligheter må brukes på etisk riktig måte og for å sikre reservasjonsrett for helsepersonell når behandlingstilbud i helsetjenesten bryter med den enkeltes syn på hva som er etisk forsvarlig.
Reagerer
Når striden nå står om blant annet lesbiskes mulighet til å få assistert befruktning, har grensene flyttet seg. Nå handler det om fastlegens henvisning til videre behandling.
Helsedepartementet har foreløpig gått god for at fastleger også kan nekte å vise lesbiske og homofile videre til assistert befruktning. Kommunene har fått ansvar for å sørge for at lesbiske og homofile likevel får den hjelpen de har krav på.
Bård Nylund er bosatt i Oslo, men kommer opprinnelig fra Gjerstad, og leder nå Landsforeningen for lesbiske, homofile, bifile og transpersoner (LLH). Både han og Lene Tønnessen, leder for LLH Sør, mener Helsedepartementet er på villspor i saken, og de reagerer på utspillet fra Norges Kristelige Legeforening.
– Det er pasienten, ikke legen, som først og fremst har behov for å skjermes, sier Bård Nylund.
Sier nei
LLH er mot reservasjonsretten de kristne legene vil utvide.
— At leger har lov til å reservere seg fra å utføre abort er det ingen pasienter som merker. De som ikke vil utføre aborter jobber ikke på de avdelingene hvor dette foregår. På samme måte ville ikke vi protestert dersom leger fikk samme mulighet til å reservere seg mot å utføre assistert befruktning. Igjen ville ikke pasienten ha merket det, da legen ikke ville jobbet der dette foregår, sier Lene Tønnessen.
Men den utvidede reservasjonsretten dreier seg ikke bare om selve inngrepet. Det berører henvisning av pasientene til videre behandling.
Bård Nylund mener resultatet blir en diskriminerende praksis mot en gruppe, på grunnlag av seksuell legning.
– Hvis en kvinne ber om assistert befruktning, hvorfor skal vi legge opp til en praksis der man får en legekonsultasjon som ender med at legen forteller kvinnen at hun ikke bør bli mor på grunn av sin legning? spør Nylund.
Vil ha liste
Han mener det er helt galt å sammenligne dette spørsmålet med reservasjonsmuligheten i abortspørsmål.
– I denne saken handler ikke om fenomenet assistert befruktning, men om hvilke pasientgrupper som skal få behandlingen, og om seksuell legning er grunn god nok til å nekte å henvise.
Organisasjonen får mange spørsmål fra homofile som spør hvilke leger, familieterapeuter og andre fagpersoner man kan gå til. Men ingen vet i dag hvilke leger som vil reservere seg mot å henvise lesbiske par.
– Det bør offentliggjøres hvilke leger som har slike holdninger. Vi vil vite hvilke leger som tenker slik, så vi kan velge hvem vi vil gå til, sier Lene Tønnessen i LLH Sør.
Hun får støtte av Bård Nylund.
– Jeg er jo ikke målgruppen som mann. Men disse holdningene er jo slik at heller ikke jeg vil ha en slik fastlege, og jeg vil gjerne ha åpenhet om dette slik at jeg kan styre unna, sier han.
– En ubehagelig opplevelse
Cathrine Wilson holder i disse dager på å flytte til Kristiansand. Hun er en av dem som har opplevd å bli avvist i møte med sin fastlege når hun spurte om assistert befruktning.
– Jeg kom til min fastlege og hadde med meg min partner og papirer fra en klinikk i Danmark. Jeg bad om hjelp til å ta prøver og fylle ut papirene riktig, så vi kunne få prosessen i gang, forteller Wilson.
Dette er fire år siden nå, og skjedde på Klepp i Rogaland.
– «Hvorfor skal du det?» spurte den kvinnelige legen. Jeg satt der med partneren min og helt paff. Jeg ble uvel, det var en riktig ubehagelig opplevelse. Legen sa rett ut at barn burde være forbeholdt forhold med én mann og én kvinne. Jeg trodde leger skulle være nøytrale, men i denne konsultasjonen følte jeg hun så på meg som feilvare.
Cathrine Wilson byttet fastlege og ble bedre tatt imot på nytt legekontor.
– Hva tenker du om offentliggjøring av hvilke leger som reserverer seg i slike saker?
– Det ville hjulpet mye! Da kan man velge hvem man vil gå til. Ingen bør oppleve å sitte med en lege som ikke respekterer deg, sier Wilson.
I dag er hun aktiv i LLH Sør og fungerer som sekretær for organisasjonen.