KRISTIANSAND: Strømmestiftelsen fullfører i disse dager arbeidet med sin nye femårsplan. Øyvind Aadland beskriver en organisasjon som vil være en tydeligere politisk aktør.
— Er dere i ferd med å bli en menneskerettighetsorganisasjon?
— Vi er en rettighetsbasert bistandsorganisasjon. Vi jobber med «rettighetshavere» som mangler, retten til et godt helsetilbud, kvinners rettigheter, barns rettigheter, retten til utdannelse, retten til frihet fra krenkelse og undertrykkelse. Og det er klart at når man gjør dette, påligger det oss å hjelpe «rettighetsutøverne» tilogså selv å utøve trykk på aktører som frarøver folk rettighetene sine.
Påvirke myndigheter
Aadland bruker begrepet 'advocacy'.
— Det oversettes gjerne med politisk beslutningspåvirkning?- Ja. Det er en god oversettelse. Frivillige organisasjoner skal sette i gang gode prosjekter. Men for å få langsiktighet og bærekraftighet i arbeidet, må vi få myndighetene til å ta ansvaret sitt. Sånt sett spiller vi en politisk rolle.
Strømmestiftelsen har en nokså desentralisert struktur, der regionkontorer og partnerorganisasjonene har spilt en viktig rolle i å utvikle prosjektene det satses på.
— Vi må bygge videre på dette. Våre ansatte ute kommer opp med gode prosjekter som vi i Kristiansand ikke ville kommet på selv.
Desentralisert
Aadland trekker fram Shonglap-prosjektet i Bangladesh, som handler om å styrke og bevisstgjøre unge kvinner på deres muligheter og rettigheter, et prosjekt som har spredt seg til arbeid med kasteløse dalits i Nepal under navnet Samvad.
Tidligere har Strømmestiftelsen styrket regionkontorene sine ved å bygge administrativ kapasitet innen it, økonomi og bistandsfaglig og rapporterings kompetanse. Nå snakker Aadland om også å bygge kapasitet for ressurs mobilisering og informasjons- og markedsarbeid ved kontorene i Asia og Afrika.
— Vi har en drøm om å få delfinansiert arbeidet fra middelklassen i landene der vi er aktive. Hvis vi får til det, vil prosjektene våre bli enda mer robuste.