De fikk kunnskapen denne uken.
Nå vet de 61 elevene også hva en kole er.
— Folk kalte det i alle fall kole. Andre steder sa de tranlampe, sa Magnhild Sørensen, da hun sammen med Asbjørn Abrahamsen og Tor Einar Tobiassen inviterte øyas 2005-generasjon til historielagets museum på eldresenteret og Høyfjellet.
De unge satt som tente lys da Sørensen snakket om lyskilden, som folk måtte være ytterst forsiktige med, siden husene lå tett i tett så langt inne på øya det gikk an å bygge.
— Vet dere hvorfor folk ikke bodde i sjøkanten?
Ingen svar.
— Det var fordi de fryktet sjørøvere. På den tiden var det ikke snakk om en småskummel Kaptein Sabeltann, men om ekte sjørøvere som kom for å plyndre.
Tunnel og kanoner
Hvis elevene fortsatt fulgte godt med, vet de også at de 100 første, og vel så det, bygde sine hus og fjøs på Mæbø, Skålevik, Lindebø, Kjære, Berge og Andås.
Og at folketallet økte. Til 561 i 1875, til 1030 i 1920, til 2200 i 2000, til 3300 nå og at de siste 1000 kom etter at tunnelen gjorde det samme.
— Neste gang dere kjører i tunnelen, kan dere tenke på at pumpestasjonen nederst er koplet til Gamleøya, også kalt Slottsøya, der det var festning med tårn, spir og 18 kanoner, sa Magnhild Sørensen.
Som også minnet den yngre garde om at livet før i tiden var et slit.
Langt bort
At hennes egen tipptippoldefar, Søren Engelsen, gjorde som mer berømte Terje Vigen og rodde til Danmark for å kjøpe mat.
Og at kvinnene rodde fisk til byen og solgte den etter at mennene sikret fangst natta før.
På den tiden var det ikke snakk om en småskummel Kaptein Sabeltann, men om ekte sjørøvere som kom for å plyndre.
Enkelte dro helt til Amerika for å finne daglig brød.
— Fire unge menn fra øya hadde bestilt billett med Titanic i 1912. På grunn av kullstreik i England gikk ikke toget til Southampton og de fire rakk ikke skipet. Dere vet vel hva som skjedde med Titanic? undret Sørensen.
Det visste alle.
Det var da Fredrik Johansen rakk opp hånda for å fortelle at hans tipptippoldefar faktisk var med Titanic på den fatale ferden, men at han, i likhet med 30 andre nordmenn, tross alt var blant de heldige.
Sydpolen
Roald Amundsen var også tema i kjelleren til eldresenteret.
I alle fall skikjelken som skulle vært med til Sydpolen i 1911.
Men Amundsen fant ikke plass til den på Fram, og gjenstanden gjorde i stedet nytte til vinterlig syketransport på Flekkerøy helt fram til 1954. Nå har også kunnskapen om den, og mye mer, fått feste i en ny generasjon.
Akkurat det akter ildsjelene i historielaget å gjøre til en årlig tradisjon, å formidle lokal historie til fjerdeklassinger.