— Nå har vi fått barnas beskrivelse. Det betyr at vi har forutsetning for å kunne gjøre noe med de betydelige forskjellene som eksister mellom gutter og jenter, sier Øivind Jacobsen, prosjektleder i det Kristiansand kommune har kalt Forskningsbasert læringsmiljøutvikling i Kristiansand. (Flik).
I deres arbeid med å kartlegge skoler og barnehager, kommer det fram resultater som oppvekststyrets leder Mette Roth (H) har kalt «lite oppløftende».
• Hvis en spør barna selv, svarer langt flere jenter enn gutter at de trives i barnehagen. Til sammen mistrives 13 prosent av barna i barnehagen i Kristiansand. Nesten 40 prosent sier at de har blitt ertet slik at de ble lei seg.
• Når de ansatte i barnehagene blir spurt, skårer jentene bedre både på språk, kommunikasjon og om de er tilpasset sosialt. Det samme mønsteret finner de i skolen.
• Når de ansatte i skolene blir spurt, svarer de at 28 prosent av guttene har problemer med å tilpasse seg, mens det samme gjelder kun for 18 prosent av jentene.
Favoriseres
Resultatene fra undersøkelsen skal opp i oppvekststyret på tirsdag. Forskerne bak rapporten, mener forskjellen mellom gutter og jenter kan skyldes at både skoler og barnehager favoriserer jenters oppførsel.De som leder Flik i Kristiansand er enige.
— Vi må stille oss spørsmålet om de ansatte i skoler og barnehage anerkjenner jenters adferd i større grad enn guttenes, og om det er grunnen til de forskjellene vi finner, sier Bete Nyborg.
Marianne Godtfredsen peker på at det er mange kvinner i barnehagene. Det kan føre til at de tolererer jentenes adferd mer enn guttenes.
— Vi har spurt barna selv, og vet vi at gutter ikke trives så bra som jenter. Det betyr at barnehagene må bli mer opptatt av hvordan guttene har det, sier Godtfredsen
Tiltak
Prosjektlederne i Flik mener at Kristiansand nå har en unik mulighet til å gjøre noe med forskjellene. Barnehager og skoler har selv tilgang til sine resultater, og kan sette inn tiltak.
— Vi har lenge snakket om at barnehage og skole passer mer for jenter enn for gutter. Nå ser vi mer på hva barna faktisk sier og griper fatt i det de uttaler seg om, sier Øivind Jacobsen.
Barnehagebarna som er spurt i undersøkelsen er mellom fire – fem år. I tilleg er alle elevene i skolen spurt. Det er ikke bare forskjeller mellom gutter og jenter, men også mellom barnehager og skoler uavhengig av bydeler.
Men når Kristiansand kommune nå skal jobbe for bedre resultater, kommer de ikke til å akseptere forklaringer om at det i noen bydeler er flere barn fra familier lavt utdanningsnivå eller minoritetsspråklig bakgrunn
— Det er en veldig tradisjonell tanke at det er en sterk sammenheng mellom sosial bakgrunn og resultater. Selv om vi vet at sammenhengen er der, er vi mer interessert i hva barnehagene og skolene kan gjøre med forskjellene, sier Øivind Jacobsen.
Vil ikke blande seg
Nestleder i oppvekststyret, Eva Kvelland (V) ,vil ikke legge seg opp i hvilke tiltak barnehagene må sette i verk.
— Disse resultatene er ikke unike for Kristiansand. Nå har hver skole fått en rapport om hva som er viktig å jobbe med hos dem. Så skal de bruke forskningsbaserte metoder for å bli bedre, sier Kvelland.
— Hva forventer du at de med dårlige resultater gjør?
— Jeg er sikker på at de som har utfordringer, jobber godt og lærer av hverandre, sier Kvelland.
Hun håper politikerne lar skolene og barnehagene jobbe gjennom Flik og ikke kommer opp med nye prosjekter.
— Vår jobb er å sikre at det er nok ressurser og at vi ikke legger andre prosjekter oppå dette. Jeg forventer at vi i denne og i neste periode gir en fredningstid for nye prosjekter som vi politikere måtte finne på.