Skal vi ta en sykkeltur, spurte fruen etter at vi hadde spist middag?

Jeg hadde hatt en heller slitsom dag på jobb og hadde mest lyst til å plassere kroppen flatt på sofaen. Kunne ikke tenke meg å sykle i det hele tatt.

Men man er jo høflig så jeg svarte pent at ja det hadde vært deilig.

Lurt å høre etter

Litt visdom har jeg greid å karre til meg i løpet av48 år, og en avtingene jeg har lært er å høre på fruen. Som regel er det lurt å følge deres råd.

De ser ting litt annerledes enn oss med tut.

Kvindene er smarte sånn.

Horisontalen ble altså omgjort til vertikal, caps og joggesko funnet frem og vi var i gang.

Endomondoen måtte selvsagt startes og da oppdaget jeg noe som jeg tror kan forandre verden på en god måte.

Genialt enkelt

Endomondo er en æpp på telefonen som måler og logger hvor langt, høyt, fort osv man beveger seg. En ganske fantastisk sak for oss som stadig må kunne legge frem bevis på atman faktisk har trimmet.

Da jeg skulle sette dette æppvidunderet på sykling kom det nemlig opp tre valg.

Transport, innendørs og sport.

Det er jo så enkelt at det er genialt.

Man må bare få produsenten av denne appen til å fjerne ordet sport.

Da er jo hele bilist skråstrek syklist problemet løst.

Jeg fikk en klar og bestemt beskjed om å snu capsen igjen, men ellers var hun ganske søt.

For i hvertfall nesten alle som har trangt tøy, sykler fort og på siden av hverandre bruker denne æppen.

Og hvis ikke ordet sport står der så er det jo ikke noe å stresse for.

Transport er jo et mye bedre tempo. Mye bedre i beina også. Det synes i hvert fall jeg.

Så resepten for en mer fredfull og harmonisk jord er såre enkel. Stryk ett ord..

Sånn sett så gjelder vel den resepten i mange tilfeller egentlig.

Jeg satte den selvfølgelig på transport og tråkket avsted .

Når man bor i voiebyen er starten lett.

Ned Steindalen finner man ut om bremsene virker og utover i kjosbukta finner man ut om lårene virker.

De virket som bare det, lufta var varm og luktet vår. Dette var ganske så ålreit.

Neste bukt er Auglandsbukta. Det er en plass som jeg stort sett kjører forbi. Hvis ikke bilen må ha drivstoff eller kroppen må ha softis.

Dagen anbefaling er : Stopp på essoen der, kjøp en softis. Anbefaler den med dajm strø, det drøsser noe sykt, men smaker desto bedre.

La bilen eller sykkelen kvile litt og gå ned mot sjøen og nyt. Der er både sjø, gangsti, plen og en haug med båter.

Deilig å gå rundt å se på de stakkarene som jobber som bare juling med båten som skulle vært klar til pinse.

Båteiere med maske

Hadde jeg ikke hatt endomondoen i transportmodus og vært særs fredfull og i godt lage, så kunne jeg funnet på å sagt : jaja, da ble det ikke pinse på sjøen i år heller.

Men jeg er jo blid og happy, så jeg smiler og sier : Jaja se det, du ligger i rute til juni ser jeg.

Man kan jo ikke se hva de svarer for ansiktet er gjemt inni ei støvmaske som er full av bunnstoff og lakk rester. Men jeg ser at de nikker så jeg viser tommel opp og nynner videre med softisen.

Og tenker "takk og prislapp" for at jeg ikke er båteier.

Gode og mette syklet vi videre.

Når vi kom til broa ved lumberkrysset hadde isen sunket såpass langt ned i magesekken at bygdegutten i meg våknet til liv.

Jeg snudde capsen bakfrem, leita litt etter gamle kunster og dro sykkelen på bakhjulet over broa.

Fruen holdt plutselig litt avstand et stykke vei etter dette. Vet ikke helt om hun ble litt flau eller at hun rett og slett ble imponert og på en måte litt avstandsforelsket.

Satser på det siste. Hun tok i hvert fall mot til seg og kom opp på siden av meg etter hvert. Jeg fikk en klar og bestemt beskjed om å snu capsen igjen, men ellers var hun ganske søt.

Kul S-sving

Vi sykla rundt omkring og bare koste oss. Selvfølgelig i transportmodus.

Plystra og av og til nynnet jeg faktisk litt. Vi svingte innom noen venner og de bøy på både kald drikke i boks og lån av litt verktøy. Det stuntet på broa gjorde nemlig at styret løsnet ganske møe. Bremsene måtte også justeres for jeg bøyde meg over styret og klemte bakbremsa i bånn ned en bakke og fikk lagd et skikkelig langt kult bremsespor med s-form.

Fruen lå foran meg et stykke etter det også. Jeg er derfor temmelig sikker på at det er avstandsforelskelse det er snakk om her.

Livet var godt, midt på en travel vårdag og oppskriften var enkel.

Frue, sykkel, caps , is og endomondo i transport modus.

Prøv det. Og snu capsen og tøff deg litt noen ganger. Da kommer det en litt sånn deilig nyforelsket rødfarge i kinnene til fruen.

Og da blir livet enda mer godt.

God tur!

Mvh

Jens Helge Wikstøl

Les også:

Les også:

Les også: