Men denne gang har stevnet fått mest oppmerksomhet på grunn av to tilfeller av seksuelle overgrep. Så vidt jeg forstår, har man fra stevneledelsens side håndtert saken mønsterverdig, bedømt etter hva pressen skriver.Det har vært mye mediedekning av seksuelle overgrep innen kirkelige kretser den senere tid. Om dette betyr at overgrep er blitt mer vanlig eller om det bare betyr at det er blitt mer åpenhet omkring problemet, kan saktens diskuteres. Personlig tror jeg det siste. Det kan oppleves ubeleilig med slik mediadekning, men dette er så alvorlige forhold at de må gripes fatt i. At pressen skriver om slike saker er nødvendig.Hvem er så den ansvarlige for overgrepene i Sarons Dal, hvem skal straffes? Det er det politiets oppgave i finne ut av. Noen ungdommer har ifølge et intervju med Fædrelandsvennen lagt skylden på Djevelen. Dette kaller Beate Nossum i Fædrelandsvennen (20. juli) ekstremt naivt. Som om Styggen Sjøl skulle ha lusket mellom telt og campingvogner i Kvinesdal for å forføre gutter og ungjenter!Selvfølgelig er slikt ekstremt naivt å tro. Politiet har ingen mulighet til å etterforske Djevelen, stille ham for retten eller få han dømt for overgrepene. Jeg tror slett ikke at det var dette ungdommene mente heller. Men uttalelsen avslører, hvis ungdommene er rett gjengitt, en ureflektert naivitet som er utbredt blant folk flest. Det finnes primitive og naive forestillinger om både Gud og Djevelen, Himmel og Helvete, forestillinger som er nedarvet gjennom generasjoner og århundrer, ikke minst fra Middelalderens billedgallerier, hvor symbolikk og realitet ofte ble blandet sammen. Denne sammenblanding har fiksert seg på godtfolks netthinner og skapt naive bilder av både Gud og hans motpol.Det gjør ikke situasjonen bedre at deler av kristenfolket — i hvert fall i tidligere tider - har vært styrt av en viss anti-intellektualisme i forhold til teologisk refleksjon. Begrepene teologi og teolog har ikke alltid vært hedersbetegnelser hos kristenfolket. Selv om utdanningssamfunnet etter hvert har revet ned det meste av teologi-frykten, er det mange rester tilbake. I jødisk tradisjon har lærdom alltid vært et hedersbegrep.Det er urettferdig å gjøre vesen av ureflekterte uttalelser fra tilfeldige ungdommer, slik Beate Nossum gjør. Teologi er tross alt en mangfoldig og ofte komplisert sak. Men når det gjelder den teologiske kjerne det her dreier seg om, Gud og Djevelen, kan en del sies. Dette er forhold kirken og dens teologer har arbeidet med gjennom hele sin historie. Mot en slik bakgrunn blir Beate Nossums refleksjoner av mindre betydning. Hun avsetter ikke Djevelen med et slikt innlegg, om det var hensikten. Kirken har alltid trodd på Gud, men aldri trodd på Djevelen. Spissformuleringen sier ikke at forestillingen om at det finnes en djevel er falsk, men at Djevelen selv er falsk, og derfor ikke til å tro på. For å si det på en annen måte: Kirken har alltid trodd på Gud som Den Gode, og at Djevelen er Den Onde, hans motstander. Begge har alltid vært forstått som personer. Kirken har også alltid trodd at mennesker kan la seg styre av Gud eller Djevelen. Men dette fratar ikke det enkelte menneske ansvaret for egne handlinger. Derfor er det altfor naivt å kaste skylden for det som skjer på Gud eller Djevelen. Selv om det hører med i kirkens teologi at det vil bli et guddommelig oppgjør med Djevelen, kan man ikke trekke slike ting inn i forbindelse med de overgrep som har funnet sted i Sarons Dal. Det er en lang vei fra denne grunnleggende teologi til moderne ungdommers mindre reflekterte teologiske utsagn i solsteiken i Kvinesdal.Der er også andre sider ved det som er fremkommet fra Sarons Dal som kan kommenteres, selv om dette ligger på et helt annet plan. Her skal verken Gud eller Djevelen innblandes.Aril Edvardsen er en internasjonalt kjent nordmann. Under en teologisk konferanse i Thailand (1980) kom jeg i prat med en buddhistisk munk, som hadde oppfattet at det foregikk en kristen konferanse på stedet. Han lurte på om Paven var der. Da jeg avkreftet dette, spurte han om Aril Edvardsen var der! Meget få - om i det hele tatt noen - nordmenn har et kontaktnett som kan sammenlignes med hans. Han er en sentral evangelisk forkynner, som etter hvert har opparbeidet seg en solid tillit på kirkelig hold, langt ut over de pinsekretser hvor han har sitt opphav, og i sin tid var årsak til en opprivende strid. Denne tillit forhindrer likevel ikke at man kan sette store spørsmålstegn ved en del teologiske og andre oppfatninger han fremfører i skrift og tale.Ett eksempel på dette kom til uttrykk i den fundamentale imøtegåelse teologen Paul Leer-Salvesen, nå professor ved HiA, for noen år siden kom med i Fædrelandsvennen i forbindelse med Edvardsens bok «Falne guder og den nye verdensordning». Kritikken gikk både på bokens saklige innhold, og på at den i virkeligheten bare var en gjengivelse av innholdet i en amerikansk bok, presentert under Edvardsens navn. Han synes fortsatt å gå god for bokens innhold.Et annet eksempel er hans presentasjon og bruk av bibelsk arkeologi i bladet Troens Bevis, som er lite etterrettelig og til dels villedende - i hvert fall det jeg har sett. Det finnes ingen bibelsk arkeologi. Arkeologi er en profan historievitenskap som kan belyse historiske epoker og tekster. Arkeologiske utgravninger i Midt-Østen kan belyse det miljø hvor Bibelen oppsto, og er derfor meget viktig, men beviser oftest ikke noe med hensyn til Bibelens historiske etterrettelighet.Et konkret eksempel er Edvardsens bruk av betegnelsen www (world wide web) som han, om pressen gjengir ham rett, forbinder med at Internet skal ha noe med antikrist og dyrets tall (666) å gjøre. Det er riktig at den hebraiske bokstaven waw står for 6-tallet, fordi den er den 6. bokstaven i det hebraiske alfabet. Men det bibelske tallet 666 skrives ikke på hebraisk med www. Et slikt tradisjonsbundet tall skriver man ved først å skrive bokstavene for tallet 600 (taw og resh, TR), deretter bokstaven for 60 (samek, S) og til slutt bokstaven for 6 (waw, W). Tallverdien 666 skal altså skrives med de hebraiske ekvivalenter for bokstavene TRSW, som er noe helt annet enn www. Om man skriver Internets www med tredobbel waw, det kjenner jeg ikke til.Med all mulig respekt for det Edvardsen ellers står for, må det være lov til å ønske seg en større kritisk sans og mer nøktern kildebruk hos ham. Han gjør seg betydelig bedre som taler enn som teolog. Der er en slags beslektet naivitet i de sider ved Edvardsen oppfatninger jeg her har påpekt og uttalelsene til de ungdommer som har vært utgangspunkt for Beate Nossums artikkel.