SØGNE: — Da jeg så pistolen han hadde i høyre hånd, fant jeg fram sedlene og la pengene i Prix-posen. Så løp han ut. Det var et sjokk, sier Marit Homme.Hun var på jobb på Hydro Texaco-stasjonen på Lunde i Søgne fredag kveld. Hun har jobbet der i 19 år. Aldri før har det vært ran. Så skjedde det. - Jeg vil ikke i avisen for å bli kjendis etter det som skjedde. For dette har vært helt forferdelig å oppleve. Jeg ønsker at folk som går med slike syke tanker i hodet, skal tenke seg om før de gjør alvor av det. Jeg vil også at han som ranet meg skal melde seg, hvis han da har noen samvittighet. Det ville hjelpe om han ble tatt, sier Marit Homme.- Det vil ta tid å komme tilbake på jobb. Når det blir mørkt og det går i døra, vet jeg hva jeg vil tenke. Foreløpig kan jeg ikke tenke meg å jobbe alene om kvelden igjen, forteller hun. 40 sekunder
Slik beskriver 53-åringen det som skjedde fredag kveld klokken 21.09, og som varte i 40 sekunder:- Jeg satt på en stol inne i butikken og leste i et blad fordi det ikke var noen kunder inne. Jeg hørte et dunk i ytterveggen og tenkte at noen satte fra seg en sykkel eller moped. - Etter noen sekunder så jeg en person komme inn gjennom døra. Noe i meg sa at «nå må jeg være på vakt». Han kom rett bort til disken, la en Prix-pose oppå og sa «pengene oppi her» eller noe liknende. Sjokkert
— Jeg rygget litt, fordi jeg nølte. Det var jo et sjokk at jeg var midt oppi et ran. Jeg så på ham, og så da våpenet han hadde i høyre hånd. Han hevet stemmen og sa «fort!». Han virket nervøs og ville tydeligvis at det skulle skje fort. Jeg samlet sammen sedlene og la dem i posen. Så løp han ut.- Han pekte ikke på meg eller siktet på meg med pistolen, men det var grusomt å oppleve at han var en væpnet raner og at dette var alvor, forteller Marit Homme. - Da det skjedde, tenkte jeg faktisk på det vi hadde lært på ranskurset: Ser man et våpen, så ikke spill helt. Jeg er helt imponert over meg selv som klarte å tenke såpass klart. Homme mener hun hørte en moped starte utenfor og har en fornemmelse av at den forsvant over Leire-broa mot E 39. - Raneren er ikke registrert av overvåkningskameraene utenfor, sier Marit Homme.Da ransmannen var ute, trykket hun på alarmknappen til Securitas. Ristet og skalv
— Jeg trykket flere ganger, for jeg var ikke sikker på om de hadde hørt noe. Så skulle jeg ringe til sjefen, Jan Sødal. Jeg ristet og skalv så mye at jeg ikke klarte å ringe. Telefonen virket ikke heller, så jeg tenkte at «nå har han klippet telefonledningen». Jeg fant en trådløs som jeg ringte til Jan på, forteller hun.- Jeg er blitt ranet, var beskjeden sjefen fikk fra Marit Homme før han kastet seg i bilen og kjørte de få minuttene til bensinstasjonen.- Jeg satte meg ned og skrev ned det jeg hadde opplevd. Jeg følte det var riktig, fordi det er fort å glemme. Jeg mener raneren snakket sørlandsdialekt. Jeg føler det er en jeg ikke kjenner. Han løftet på visiret på hjelmen slik jeg så at han hadde lys hud. - Bare Her og Nå
— Jeg tenkte at det må vel komme noen kunder snart som kan hjelpe meg. En kom først. Jeg sto i døra og skalv og sa at jeg hadde blitt ranet. Han sa «Så forferdelig, men jeg skal i grunnen bare ha Her og Nå». Jeg slapp ham inn, han betalte og gikk. Jeg må si at i ettertid har jeg stusset over den reaksjonen. I forhold til prosedyrene gjorde jeg en feil da jeg slapp ham inn. Like etter kom en annen kunde som ble der til Jan Sødal, Securitas og politiet kom etter noen minutter. - Det var veldig mange politibiler utenfor. Jeg må si jeg er imponert over det. Jeg skjønte i ettertid at de var fort i gang med å lete etter raneren, forteller hun.Hun ble på bensinstasjonen til i 23-tiden, en time etter ordinær stengetid. Hun forteller at det opplevdes ubehagelig med pressefolk utenfor. Først ved 01.30-tiden var hun ferdig etter et grundig avhør på lensmannskontoret og kunne gå hjem. - Flere sa til meg på lørdag at jeg skulle gjøre det jeg hadde tenkt. Derfor gikk jeg «Moroton» og var på festen på Heimklang på kvelden. Så reaksjonen kom først søndag morgen. Det jeg gjorde på lørdag, utsatte egentlig bare reaksjonen. Klo i brystet
— Det føltes som jeg hadde ei klo i brystet. Det var tungt å puste, jeg gråt og hadde hodepine. Jeg snakket med barna mine og andre som kom på besøk. Jeg følte meg ganske egoistisk og kunne egentlig ikke snakke om noe annet. Jeg har vært fysisk tung og helt utslitt i kroppen. Ranet har svirret i hodet mitt hele tiden, forteller hun.Flere ganger i dagene etter ranet har hun fortalt historien. Også søndag kveld da hun var sammen med kolleger og en psykolog til en prat. - Vi har jo fulgt med i avisen på at det har vært mange ran her og der. Vi har faktisk snakket om at «når blir det her?», og så skjedde det for første gang på de omkring femti årene bensinstasjonen har vært i drift. - Jeg skulle jobbet mandag, men det maktet jeg ikke. Tror ikke jeg klarer det torsdag heller, sier Marit Homme. I går gikk hun på eget initiativ til lensmannskontoret og så gjennom ransvideoen. - Det ser ut som ransmannen kom inn med pistolen løftet, men det kan jeg ikke huske, forteller Homme.Jan Sødal, som driver bensinstasjonen, roser Marit Homme for måten hun taklet den dramatiske ranssituasjonen på: - Hun fulgte prosedyrene og gjorde en veldig bra jobb. Jeg tror hun følte det gikk lang tid fra hun trykket på alarmen til hjelpen kom, sier Jan Sødal. svein.versland@fedrelandsvennen.no