politikk | Det er trist å se at Kristelig Folkeparti langt på vei har utspilt sin rolle som et parti med kristne verdier i sentrum. KrF har gjennom tiden gjort mye bra og tilført politikken gode verdier og normer, men mye har endret seg den siste tiden. Knut Arild Hareide uttalt nylig at dersom et menneske bare har tillit i nominasjonskomiteene, spiller det ingen rolle hvilken seksuell legning denne personen måtte ha. Videre sier han at han er glad for at KrF har bekjennelsesplikt. Nei, dette er ikke et innlegg mot homofile. Det er heller et spørsmål til de ledende krefter i KrF om hva de holder på med?Hvorfor skal jeg stemme på et parti som står med beina plantet i begge leirer, et parti som ikke tør å ta ansvar?Det er bekymringsverdig når selv folk som ikke har noen gudstro ytrer at de syntes KrF oppfører seg barnslig og umodent, når de ikke tør å si klart hva de mener. Videre forteller de at de ikke har noen problemer med at KrF måtte ha upopulære meninger, men de kan ikke begripe hvorfor de ikke tør stå for dem. Kan hende jeg tar feil, men for meg synes det likevel meget klart. KrF er ikke lengre det grunnfestede partiet det var, men er blitt et siv som svaier i vinden. Mye kan sies om Jan Inge Torp, men han er i hvert fall en mann som tør å si fra. Personlig støtter jeg hans tanker om KrF. Han sier at KrF er et parti som i stadig større grad preges av sekularisering. Dette er skremmende. Dersom vi skal ha et parti her i landet som skal kunne kalles et kristelig parti, er det ikke da rett å kunne kreve at deres politikk følger deres bekjennelse?Ja, de ville nok mistet litt stemmer. Mange ville nok fått seg en god latter, og media en ny syndebukk på Stortinget, men hva så? Problemet med vår tid er at det ikke lengre er lov til å mene noe. Alle som mener noe annerledes enn flertallet er fundamentalister og galninger. Toleranse er dradd så langt at man må være enig i alt dersom man selv skal bli akseptert. Valerie Kubens hadde en meget interessant artikkel i lørdagens avis, der hun gjorde seg tanker om vår tid. Det var faktisk en liten aha-opplevelse for meg å lese at ordet fundamentalist, som kun har negative assisosasjoner hos folk, faktisk er meget positivt. Det betyr bare å bygge livet sitt på et fundament. Hvor mange av oss gjør det?Toleransen i dag minner mest om intoleranse. Hvis et menneske skulle våge å mene noe som ikke klør i ørene til folk flest får han et negativt stempel. Er dette rett?Ønsker vi et samfunn hvor alt befinner seg i en gråsone, hvor alt er flytende og ingenting er fast?Ønsker vi et samfunn hvor ytringsfrihet og det å kunne mene ting skal bli latterliggjort?Det er interessant å merke seg historien. Hvem er det som har utrettet ting? Hvem har ført sivilisasjonen framover? Er det ikke dem som våget å mene noe? Er det ikke dem som holdt fast på det de trodde på?Jeg kunne ramset opp, men det har ingen hensikt. Poenget er klart. Skal dette landet fostre sunne menn og kvinner i de kommende år, er det ikke nok med økende materiell velstand. Vi trenger ildsjeler. Vi trenger folk som er grunnfestet og har meninger og går for dem. Vi trenger partier på Stortinget som tør å mene det de står for. Her har KrF sviktet. De har sviktet mange av sine egne velgere, og de har fått både ateister og humanetikere til å beklage seg over den politikken de fører.For min egen del er jeg blitt veldig i tvil om jeg skal stemme på KrF til neste valg. Muligens jeg heller skal gjøre som Aril Edvardsen og stemmer Ap?!Morten TobiassenKristiansand