MANDAL: Det mener arkitekt Gjertrud Wendt og planutvalgsleder Sven Tallaksen. De to står sammen med teknisk forvaltning bak et hefte med gode råd kommunen gir ut om bevaringsområdene. I neste omgang skal de følge opp med en veileder, som forteller hva huseierne må søke om og hva de kan gjøre uten å søke om tillatelse fra kommunen.— Det er viktig å bevisstgjøre både huseiere og beboere i bevaringsområdene. Derfor bruker kommunen opp mot 300.000 kroner til informasjon om de bevaringsverdige bydelene, hustyper, materialer og hva som utløser søknadskrav, sier Sven Tallaksen.Det faller inn i mønsteret med snuoperasjonen som utløste estetikkplanen for Vestnes, og ressursene som brukes på reguleringsplanene for Nedre Malmø og Kleven.- Vi har laget 3000 hefter med bilder og korte tekster, i håp om å gjøre eierne stolte over boligene sine og gi dem et bevisst forhold til bevaring, sier Gjertrud Wendt, som er datter av Sissel Wendt, som trygt kan kalles bevaringsplanens mor etter initiativene hun tok for at Mandal skulle få en bevaringsplan for 20 år siden.- Boligene er så verdifulle at jeg nesten tør påstå at det er bedre at det er innekaldt om vinteren enn at byggene ødelegges med isolasjon, sier Wendt.Tallaksen påpeker at både enkeltpersoner og firmaer har gjort lite gjennomtenkte inngrep i bevaringssonen. Det håper han informasjonen kan bøte på. Og han lover at kommunen skal være tydeligere, og kommunisere bedre med alle som vil gjøre tiltak i bevaringsstrøk.