MANDAL: — I utgangspunktet var innvandrerkvinnene arbeidsledige og sto oppført som arbeidssøkere hos Aetat. Da vi fikk signaler fra kommuner i Vest-Agder at det var mangel på omsorgsarbeidere, startet vi opp studiet helse, sosial og omsorg ved Ressurssenteret i Mandal, sier kontorleder ved Aetat Intro, Olav Høgetveit. Elleve land

De 15 innvandrerkvinnene som i går hadde avslutning etter to år ved studiet, er fra Mandal, Lindesnes, Kristiansand, Songdalen, Søgne og Vennesla.- Vi er veldig stolte av dem. De representerer i alt 11forskjellige land, og har vært i Norge alt fra 12 til fire år, sier kontaktlærer Katrine Udland.Hun sier kvinnene har gjennomført et omfattende studie.- Ingen har falt fra underveis, og alle har fått lærlingplasser fra høsten. Studentene har også vært ute i praksis i år, og fått svært gode tilbakemeldinger, sier Udland.Ifølge Udland har kvinnene, som er fra 22 til 40 år, blitt en sammensveiset gruppe tross ulik bakgrunn og religion.- Personlig synes jeg det er flott å se hvordan disse kvinnene har modnet i løpet av studiet. Blant annet har vi hatt faget familieøkonomi, som de fleste syntes var kjedelig i begynnelsen. Fordi dette ikke var deres arena fra før, ble det fort stor interesse for dette faget, sier hun.Det er første gang Ressurssenteret i Mandal utdanner innvandrerkvinner i omsorgsyrket. For fire år siden ble et tilsvarende studie startet i Kristiansand, og ifølge Høgetveit har studentene der nå faste jobber. Han sier at Aetat vil starte opp igjen til høsten, og at dette skal lyses ut på anbud.Leder av Ressurssenteret i Mandal, Grethe Andresen, sier at de gjerne vil ha ansvar for enda et innvandrerkull.- Vi har meldt vår interesse, og håper vi kan starte med 15 nye til høsten, sier Andresen. Glad for muligheten

Topic Radojka (34) fra Kroatia kom sammen med mann og datter til Norge og Vigeland for fire år siden. Hun er svært glad for muligheten til å utdanne seg til omsorgsarbeider.- Det har vært to kjempefine år. Jeg har allerede fått praksisplass i Lyngdal, men har måttet takke nei fordi vi venter barn i august. Jeg skal ha et års permisjon før jeg skal ta fatt på de to lærlingårene, sier hun.Ønsket hennes er å få jobb ved Lindesnes Omsorgssenter slik at hun kan arbeide i kommunen hun bor.- Jeg trives godt med dette yrket, og jeg mener det er viktig å hjelpe folk. For innvandrerkvinner er det svært vanskelig å få jobb her i Norge, sier Radojka.