KRISTIANSAND: — Jeg begynner å bli sterkt i tvil om hvorvidt dette prosjektet i det hele tatt kommer til å bli realisert, sier Frode Valla til Fædrelandsvennen. Han mener det er forhold både i Tyskland/Nederland og i Norge som bidrar til at aktørene begynner å få kalde føtter.Frode Valla har meget god oversikt over kraftmarkedet, både hjemme og ute. I flere år var han energirådgiver i Elkem-konsernet og han var med på å bygge opp A-CMI-bedriften i Farsund. Han har nå etablert seg som frittstående konsulent, med kraftspørsmål som ett arbeidsfelt.Usikkerhet

Planen er at det skal bygges tre kabler til kontinentet. To til Tyskland, og de er i Norge forutsatt ført i land over Lista, mens den til Nederland, skal gå inn Fedafjorden. Men nå har den nederlandske aktøren og Statnett sagt opp avtalen med det danske firmaet som skulle lage kabelen, og videre fremdrift er utsatt på ubestemt tid.- Det har nå også oppstått stor usikkerhet om den ene kabelen til Tyskland. Dersom den skulle falle ut og ikke blir realisert, er det mer tvilsomt om den andre Tysklands-kabelen blir bygd, ettersom kostnadene da blir uforholdsmessig høye, sier Frode Valla.Tvil om Norge

I utgangspunktet ble kablene mellom Norge og Kontinentet markedsført og «solgt» som utvekslingskabler. Tanken var at Norge på dagtid skulle eksportere vannkraft til Tyskland og Nederland, mens strømmen skulle gå motsatt vei på nattestid. Prinsippet er at vannkraftproduksjon enkelt kan reguleres opp og ned, mens varmekraftverkene produserer jevnt og trutt døgnet igjennom, og dermed får et overskudd om natten, som da kan eksporteres.- Tanken bak dette er meget god, men for at prinsippet skal fungere etter sin hensikt, er det nødvendig at Norge har vannkraft å bidra med, sier Frode Valla.Han har mistanke om at det er dette aktørene på kontinentet er begynt å tvile på - nemlig at kablene i realiteten ikke vil fremstå som utvekslingskabler, men som importkabler til Norge. Dessuten har ikke liberaliseringen i det europeiske kraftmarked gått så raskt som man en tid forestilte seg. Dermed oppstår det også problemer med å få best mulig kommersiell utnyttelse av nett og installasjoner. Og med de betydelige kostnader som kabelprosjektet innebærer, blir ikke økonomien god.Ubalanse

— I det norske kraftmarkedet er det i dag en betydelig ubalanse mellom produksjon og forbruk, sier Valla.I 1998 produserte vil 116,9 TWh, mens forbruket var 120,6 TWh. Det betyr at vi måtte importere 3,7 TWh. Det tilsvarer energiforbruket i 185.000 eneboliger med et gjennomsnittsforbruk på 20.000 kWh.- Problemet er at strømforbruket har økt jevnt og trutt her i landet, spesielt til hytteformål, mens det er gjort lite eller intet for å øke tilbudet. Dette kan bli akutt hvis vi får en vinter med en lang kuldeperiode. Da kan rasjonering og i verste fall også utkobling bli ubehagelige realiteter, sier Frode Valla.Det er en slik situasjon kraftkrevende industri frykter, jamfør det som ble sagt på kraftmøtet i Kristiansand i går. Man er redd for at deler av industrien må kobles ut for at forbrukerne skal få dekket sitt behov.(May 12 1999 10:15AM)