Så mye som vi reiser i dette landet, er det ikke et lite kvantum av alkoholholdige drikker som selges gjennom denne kanalen. Vanligvis har det vært brennevin som har utgjort hovedstammen i dette salget — ikke så rart med norske avgiftsnivå på denne typen drikker, akkurat - men stadig flere tax-free butikker har i det siste økt sitt vinutvalg betydelig..

Den økningen gjenspeiler den økte interessen for vin i Norge helt generelt sett. Og det er mange av oss som legger oppi et par flasker vin i handlekurven når vi er innom danskebåten eller Gardermoen. Men gjør du det, skal du være klar over at det er mange fallgruver å ramle i når man handler på denne måten. Her er noen tips du bør merke deg.

1. Husk fortollingsgebyret

Hvis du kjøper vin utover den tillatte kvoten (2 liter), må du huske at du må betale toll per flaske. I dag kan du fortolle mange flasker (totalt xx liter, eller xx flasker person) på det man kaller forenklet fortolling. Det betyr at du går på rød sone, og så betaler du kr. 35 per flaske vin. Husk at sterkvin (portvin og lignende) har en høyere tollsats. Når du da ser en forlokkende pris på tax-free, husk å legge på 35 kroner. I mange tilfeller blir da det du kan tjene nokså marginalt. De vinene jeg har testet under viser nettopp det.

2. Legg merke til årgangen

Vin er et levende produkt, og varierer dermed i kvalitet fra år til år. Med dagens teknologi er ikke svingningene så veldig store, men for viner fra nordlige strøk (Europa) er variasjonene enda betydelige. Det er en tendens til at svært svake årganger dumpes på tax-free. Det kan for eksempel gjelde Bordeaux fra de notorisk svake årene 1994 og 1997, eller dyre, italienske viner fra den håpløse 2002-årgangen.

3. Tenk over hvordan vinene har vært lagret

Mange tax-free butikker opererer med mildt sagt dårlige lagringsfasiliteter. Hvis noen tror at vin liker å skumpe fram og tilbake over Skagerrak, så må de tro om igjen. Viner på flyplasser befinner seg ofte i rom som er alt for varme, med for sterkt lys, samtidig som flaskene står oppe slik at korken kan tørke ut. Dette betyr at du bør være forsiktig med å kjøpe finere, eldre viner på tax-free, eller sartere viner som rød burgunder eller årgangschampagne. Jeg ville for min del aldri kjøpt en Dom Perignon 1995 på danskefergen, selv om prisen er forlokkende.

4. Du kan ikke bytte!

Svært mange viner er dessverre ødelagt allerede fra produsentens hånd. Det skyldes som regel dårlig kork som enten har satt en ufyselig smak, eller som ikke har vært helt tett slik at vinen oksyderer og går mot eddik. Vinmonopolet har en meget liberal - helt korrekt, sådan - politikk, slik at dårlige flasker byttes uten krangel. Den muligheten har du ikke når du kjøper på tax-free.

Under tester vi noen nye viner som finnes på Gardermoen, og på enkelte andre flyplasser i Norge i den såkalte Euro-Shop. Der vinen også finne på polet, er prisene oppgitt slik at dere kan sammenligne. Konklusjonen er enkel: Det er lite å tjene på å kjøpe vin på tax-free. Kombinert med alle fallgruvene man kan gå i, er det nok tryggest å gjøre vininnkjøpet på Vinmonopolet.

MUSSERENDE VIN

Montenisa Franciacorta

Brut (Italia)

Pris Gardermoen: kr. 175,- Kvalitet: 88 poeng

Pris/kvalitet:

Franciacorta lager de stiligste, musserende vinene i hele Italia. Dette er en foreløpig ny produsent, men det betyr ikke at man er uten erfaring. Bak står nemlig det store firmaet Antinori. Tiltalende, ren og lett duft av grønne epler med et islett av honning. Virker lett i munnen, men det er fordi boblene er så utrolig fine. I ettersmaken merker du at det er god konsentrasjon i frukten, og det brer seg en smak av friske, grønne epler, samt en kalkaktig tone som sitter lenge. En perfekt aperitif, men neppe noe vin som tåler kraftig mat. Pent priset i forhold til i Italia.

Moet & Chandon Nectar Imperial Sec (Frankrike)

Pris Gardermoen: kr. 315,- Pris vinmonopolet: 319,-

Kvalitet: 88 poeng

Pris/kvalitet:

Fire usle kroner i forskjell mellom polet og tax-free butikken. Det er ikke tvil om hvem som tjener mest penger. Den burde vært minst 50 kroner rimeligere på Gardermoen. Når det er sagt, så er dette en tett på genial, halvtørr Champagne. Intens duft og smak av grønne epler, honning, gjær og nystekt brød. Ultrafine bobler og en flott syre som gjør vinen frisk, selv om ettersmaken har en klar sødme. Herlig aperitif. Men kjøp den på polet, da slipper du å dra den med deg rundt hele kloden for å spare 4 kroner.

HVITVIN

Private BIN Chardonnay 2002 (Australia)

Pris Gardermoen: kr. 99,- Kvalitet: 71 poeng

Pris/kvalitet:

Jeg tar med denne vinen fordi den er lureri, både som vin og som tax-free kjøp. Vinen er kanskje en tier rimeligere på tax-free enn den ville vært på polet. Uansett er dette en intet mindre enn fæl vin som minner mer om å drikke saften av hermetisk fruktcocktail, enn å drikke vin. Tung, søtlig, og med en ettersmak som er så tørr og trepreget at det nesten blir udrikkelig. Hva tenker de på?

Anjou Blanc la Chapelle 2002 (Frankrike)

Pris Gardermoen: kr. 145,- Kvalitet: 88 poeng

Pris/kvalitet:

Hvite viner fra Loiredalen forbinder de fleste med Sancerre eller Pouilly Fume. Men her kommer en vin fra Anjou, laget på den store hvitvinsdruen Chenin Blanc som mest brukes til å produsere søte viner. Men vinifisert tørr, som her, av en av dalens beste produsenter, blir resultatet storartet. Dyp strågul farge med nydelig grønnskjær. Mye smak i retning av gule plommer, fersken og ananas, samt en svak sødme. Men det supre med denne vinen er den utrolige syren, som - uten å virke aggressiv - rensker munnen og gir deg lyst på en slurk til. Ypperlig matvin til alt av fisk og lyst kjøtt med fetere sauser. Vinen ville nok kostet ca. 180 kroner på polet, så her er ikke kjøpet så verst.

Bonnezeaux 1998 (Frankrike)

Pris Gardermoen: kr. 235,- (50 cl)

Pris polet: 361,30

Kvalitet: 94 poeng

Pris/kvalitet:

Dette er intet mindre enn en stor, søt Loirevin, fra en av Loiredalens aller beste produsenter. Enda enormt ung i fargen, med et klart grønnskjær. Intens duft av tørket frukt, syltet appelsinskall og litt honning. Middels fyldig med en stor smak av appelsinskall og honning, men en stålaktig syre, og en uendelig ettersmak der det blander seg inn toner av flint, mynte og tørket aprikos. Ekstremt stiling, svært ung, og et meget godt kjøp. Hva som har skjedd her, er ikke lett å si, for akkurat den samme vinen er mer enn 100 kroner rimeligere på tax-free enn på polet. Det skyldes ikke alkoholen, for dette er kun en vanlig vin i slik henseende. Noe å lete etter for kjennere, og vel verdt å drasse rundt på i Europa for å lande hjemme i egen kjeller.

RØDVIN

Armador Cabernet Sauvignon 2002 (Chile)

Pris Gardermoen: kr. 79,- Pris polet: 95,30

Kvalitet: 78 poeng

Pris/kvalitet:

En av de rimeligste vinene fra den norske produsenten Odfjell som har slått seg ned i Chile. Og i sin stil er dette en høyst hederlig vin. Her får vi nemlig det chilensk cabernet sauvignon er kjent for, nemlig en intens og søtlig duft og smak av solbær. Bløt, rund og enkel, med en svakt søtlig ettersmak, men likevel med en hederlig tørrhet og syre som ikke gjør totalinntrykket emment. En grei å vin å ha på hotellrommet.

Chateau Paloumey 2001 (Frankrike)

Pris Gardermoen: kr. 199,- Kvalitet: 88 poeng

Pris/kvalitet:

Årgang 2001 i Bordeaux var ikke så gal, og prisene av ganske lave (alt er relativt) i forhold til den svært ettertraktede årgang 2000. Her får du en klassisk, lavt klassifisert Bordeaux av høy kvalitet. Duften er helt klassisk med sine toner av solbær, tørt treverk, varm jord, samt et litt overraskende preg av mynte. Tørr i munnen, men likevel med en flott frukt i retning av solbær. Biter til i slutten, slik at munnen nesten tørker ut. Likevel er garvesyrene runde og fine, og frukten betydelig. En vin som bør lagres en 5-7 år og som da vil være en liten klassiker. Men den ville neppe vært så mye dyrere i Norge.

Chateau Yon-Figeac 2001 (Frankrike)

Pris Gardermoen: kr. 339,- Kvalitet: 92 poeng

Pris/kvalitet:

En klassifisert Saint Emilion er aldri å forakte, selv om prisene ofte blir høye. Dette er en vin fra vinmarker ikke langt fra legendariske Petrus. Mørk, nesten svart i fargen. Aldeles herlig duft der frukten (solbær, bjørnebær) blander seg med edel og lett toastet eik (røyk, sedertre, sigar). Storartet fylde der frukten først dominerer. Så merker du strukturen - garvestoffer og syre - som ikke er til å kimse av. Lang og streng ettersmak der eiken er klart merkbar, men likevel balanseres fint av frukten. Et skikkelig lagringsprosjekt i 5-7 år, og en vin som vil holde i 15 år. I det perspektivet er ikke prisen gal.

Villa Fidelia Assisi Rosso 1999 (Italia)

Pris Gardermoen: kr. 299,- Pris polet: 292,20 (årgang 2001)

Kvalitet: 90 poeng

Pris/kvalitet:

Ble nettopp lansert på polets standardlister, men da i årgang 2001 som kanskje ikke er fullt så god som årgang 1999. Dette er super-Umbrianer, laget på typiske Bordeaux-druer, og gitt full pakke med ny eik. Det tåler den godt. Vinen er - tross den franske drueblandingen - erkeitaliensk. Moden duft av kirsebær, tørt treverk, sjokolade og kanel. Fyldig, med en nesten søtlig frukt a-la sursøte kirsebær. Tørr til tusen, men likevel med en lang og sødmefylt ettersmak pent balansert med fin syre. Tett på en stor vin, og i alle fall en meget spesiell sådan. Verdt et innkjøp for kjenneren.

Passo Doble 2002 (Argentina)

Pris Gardermoen: kr. 99,- Pris polet: 129,90 (årgang 2003)

Kvalitet: 88 poeng

Pris/kvalitet:

Denne vinen ble nettopp sluppet på bestillingsutvalget, men da i årgang 2003 som er et hakk ned i kvalitet. Dette er intet mindre enn supert, morsomt og interessant. Det er nemlig en ripasso Valpolicella, laget i Italia, med basis i Argentinas mest populære drue: Malbec. I alle tilfelle er det en kraftig og lett søtlig vin, med masse duft av lakris og mørke bær, samt en fyldig og rund smak med en tørr og frisk finish. Sitter meget godt i ettersmaken. Når den da også er 30 kroner rimeligere enn polutgaven snakker vi virkelig om et røverkjøp.