Lyngdal: De to planteskolene har i likhet med 38 andre planteskoler over hele landet fått pålegg om å iverksette tiltak som skal forhindre spredning av DDT-forurensing fra blant annet gamle fyllinger. Med hjemmel i forurensingsloven har planteskolene fått frist til utgangen av 2003 med å rapportere tilbake om hva som er gjort og handlingsplaner for å fjerne eller hindre spredning av miljøgiften.Ved skogplanteskolen i Lyngdal vil det bli aktuelt å dekke over en fylling med ny masse for å unngå avrenning. En fylling ved skogplanteskolen i Froland kan bli liggende slik den er. Ved begge planteskolene vil eiendommene bli tinglyst med en heftelse om at det kan finnes rester av giftstoffet DDT i grunnen.Landbruksdepartementet har engasjert Sæland Prosjekt til å hjelpe den enkelte grunneier (planteskole) til å gjennomføre rense— og sikringsarbeidene. Tiltakene vil variere fra fjerning av masse til tinglysing av heftelser på eiendommene. - Statens forurensingstilsyn (SFT) og Landbruksdepartementet har gått sammen om å få kartlagt DDT-forurensingen ved landets planteskoler, og finansierer også prosjektledelsen. Planteskolene som får pålegg om å rydde opp vil få 40 prosents av kostnader som overstiger egenandelen på 25.000 kroner dekket av staten, sier Svein Jetlund i Landbruksdepartementet. Kreftfremkallende
Insektsmiddelet DDT er nå forbudt i alle land i Europa, USA og Canada. Stoffet ble utviklet like før og under krigen, og var mye brukt fram 1960-årene. Under og like etter krigen ble det også brukt DDT for å redusere luseplager på folk.Etter hvert fikk en mistanke om at DDT kunne ha uheldige langtidsvirkinger, både i miljøet og på mennesker. DDT er kreftfremkallende, påvirker reproduksjon og utvikling og kan gi nerveskader hos en rekke organismer. DDT brytes meget langsomt ned i miljøet og har dessuten evne til å hope seg opp gjennom næringskjeden. torbjorn.witzoe@fedrelandsvennen.no