«Historie er fortidens politikk, og politikk nåtidens historie.»
Sitatet stammer fra den britiske historikeren John Robert Seeley og beskriver godt det året vi akkurat har lagt bak oss.
Mens dette skrives, er det bare dager til krigen i Ukraina har vart i ett år. Vi vet ikke hvor lenge den vil vare, vi vet ikke hvordan den vil ende. Men vi vet at Europa igjen står i en skjebnetid. At historien gjentar seg og utspiller seg fra dag til dag. Den tryggheten og de privilegiene vi tar for gitt, ble på et blunk byttet ut med uro og bekymring.
For Fædrelandsvennen er krigen i Ukraina både nær og fjern samtidig. Vi har ikke sendt journalister inn i Ukraina, men vi har vært i grenseområdene og laget reportasjer på flyktningestrømmen, og videre fulgt opp med mange reportasjer fra hvordan ukrainere blir integrert og tatt imot i Norge.
Sammenliknet med den pågående krigen i Ukraina blir andre nyhetssaker raskt uvesentlige, men 2022 ble sannelig et hektisk nyhetsår.
For Fædrelandsvennen er det naturlig å trekke frem tre store saker: Baneheiasaken, energikrisen og kommunesammenslåing.
21. oktober frikjente riksadvokaten Viggo Kristiansen i Baneheiasaken. Justisministeren repliserte med å gi følgende uttalelse: «Kanskje norgeshistoriens største rettsskandale.»
I juni kom sjokkbeskjeden om at regjeringen snudde i spørsmålet om oppløsning av Kristiansand kommune og dermed overkjørte det lokale folkestyret. Saken har naturlig nok skapt stor politisk brudulje og pågår i høyeste grad fortsatt.
Energikrisen har vært en stor sak på Sørlandet. VI har hatt landets høyeste strømpriser og både privatfolk og næringslivet er hardt rammet økonomisk. For Fædrelandsvennen, som i høst lanserte våre nye satsing på økonomi og næringsliv, har energikrisen vært svært spennende å jobbe med.
Fakta om Fædrelandsvennen:
Samlet opplag: 37.166
Utgiversted: Kristiansand
Daglige lesere totalt: 90.978
Daglige lesere på nett: 69.141
Daglige lesere på mobil: 56.541
Papirutgave: Daglig unntatt søndag
Redaksjonelle årsverk: 59
Antall sider produsert: 15.568
Fordeling redaksjonelt stoff/annonser: 80 % / 20 %
Mål og prioriteringer:
Fædrelandsvennens strategi handler om å øke antall abonnenter. Øker vi antall abonnenter, vil vi også øke de digitale abonnementsinntektene og gjøre oss stadig mindre avhengige av inntektene knyttet til papir. Målet vårt er å få 45.000 abonnenter innen 2025 - 45 i 25.
Det er et ambisiøst mål. Ved utgangen av 2022 har vi omtrent 35.000 abonnenter. Vi er avhengige av stor vekst for å nå målet vårt. Samtidig har tanken bak strategien, som ble utformet høsten 2020, vært å bruke årene frem til 2023 på å gjøre grunnleggende forberedelser som setter oss i stand til vekst i de kommende årene.
I 2022 har vi derfor hatt fokus på en del viktige og nødvendige tiltak som skal hovedsakelig skal legge til rette for abonnementsvekst:
Styrket satsingen på næringsliv ved å blant annet ansette tre nye journalister.
Videreført satsingen på By - journalistikk rettet mot yngre i Kristiansand.
Videreutviklet satsingen på debatt.
Opprettet en ny avdeling for lyd og bilde, som blant annet har i oppdrag å sørge for at vi produserer flere relevante podkaster.
Gjennomført et prosjekt som definerer vår strategiske posisjon og implementert denne i organisasjonen.
Utformet ny merkevarekommunikasjon for FVN, som blir lansert i en kampanje i februar 2023.
Migrert til samme abonnementssystem som resten av Polaris Media.
Ansatt ansvarlig for sosiale medier og utformet en strategi for arbeidet der.
Implementert lokalfotballen - robotjournalistikk som gir referater fra aldersbestemt fotball i hele Agder
Arbeidet vi har lagt ned i 2022 og årene før bygger et grunnlag for abonnementsvekst. Vi har ansatt journalister fordi vi mener det lønner seg, og vi har bygget opp tydelige redaksjonelle satsinger.
Vi har rammeverket for å kommunisere dette til markedet vårt. Og vi har gjort de teknologiske løftene som var nødvendige. I 2023 vil fokuset være på abonnementsvekst, og vi arbeider med å få til nyvinninger i brukermarkedet.
Vi vil lansere bundling av ulik art, bedriftsabonnement og satse på abonnement blant studenter.
Avisens samfunnsrolle
Avisenes samfunnsrolle utspiller seg på flere arenaer. Først og viktigst er ambisjonen om å holde våre lesere oppdatert. Gi dem bakgrunn for egne meninger og være en arena for meningsbryting.
Steg for steg tar vi tilbake den digitale debatten i Fædrelandsvennen. Vi jobber aktivt med å få inn flere og nye stemmer i avisen.
Energikrisen utfordrer oss på samtlige arenaer, men særlig på lesernes behov for på den ene siden å forstå hva som skjer og på den andre siden ha en plass der de kan mene noe og stille spørsmål. Vi har brukt store ressurser på å forklare bakgrunnen for de høye strømprisene og å legge til rette for en saklig debatt om energipolitikken.
Fædrelandsvennen ønsker også å bidra til samfunnet gjennom å bruke våre kanaler til å engasjere leserne i sosialt arbeid. I 2022 gjennomførte vi en aksjon for å skaffe vinterklær til barnehagene i distriktet, i samarbeid med Kristiansand kommune.
Hele huset deltok, leserne kastet seg på og distribusjonen bidro gjennom å ta med seg sekker med klær fra adresser fra hele stor-Kristiansand. 430 sekker med vinterklær ble levert ut til barnehagene.
Priser
Sørlandets pressepris 2022
Årets sak
Vinner: KSI
Beste digitale presentasjon
Hederlig omtale: Lokalfotballen
Årets feature
Hederlig omtale: Alkohol i juletida
Hederlig omtale: Aldri lang vei til et lite stykke Kina
Årets bilde
Vinner: Flekkerøyguttene øver i bedehuset
Hederlig omtale: Flukten
Dataskup
Journalistfaglig utvikling
Vi har daglige evalueringer hver dag klokken 11.15. Her gjennomgås Fædrelandsvennens journalistikk det siste døgnet, samtidig som vi tar opp problemstilling, etiske dilemma og informerer om relevant utvikling ved driften. Det er rom for diskusjon, meningsbryting og innspill fra alle på huset.
Hver tirsdag har vi redaksjonelt ukemøte. Her tar vi opp et tema som vi bruker opp mot en time på. Vi diskuterer alt fra identifiseringspolicy, endringer i Vær varsom-plakaten, redaksjonell strategi og evaluerer større saker vi har publisert. I enkelte tilfeller får vi også besøk fra eksterne som gir oss innsikt
I tillegg har vi i PM Sør opprettet PM Sør-skolen som samler kompetansehevingstiltak på tvers av regionen og gjør dem tilgjengelige for alle. Her har vi gjennomført kurs i blant annet innsynspraksis og arkivering.
Vi er også medlem av Media City Bergen, som er et nettverk for medie- og teknologibedrifter. Her utveksler vi erfaringer og kompetanse med andre mediehus gjennom relevante nettverk, for eksempel Datajournalistikknettverket.
Etikk
Fædrelandsvennen ble klaget inn til PFU én gang i 2022. PFU konkluderte med ikke brudd på god presseskikk.
Kilder
Ved siden av et daglig søkelys på å styrke mangfold og kjønnsbalanse i kildeutvalget vårt, har vi i år 2022 jobbet spesielt mot grupper i samfunnet som lever i ulike former for utenforskap. Flere av våre reportere har laget sterke saker fra rusmiljøer, om mennesker som lever i fattigdom, om mobbing og om kvinner som selger sex. Vi ønsker å gi en stemme til de vi vanligvis ikke hører fra.
En av det sterkeste sakene våre fra 2022 er historien om 18 år gamle Torpal Merjoev som har levd hele livet i Norge uten ID - uten pass, bankID eller bankkonto. Etter at han stod frem i Fædrelandsvennen snudde norske myndigheter og Torpal kan endelig motta sitt norske pass.
Mest leste saker
Dette er våre mest leste saker i 2022:
Nyhetsstudio. 14.276.956 sidevisninger
Koronautbruddet direkte. 765.932 sidevisninger
Nyhetsstudio sport. 728.506 sidevisninger
Ukraina-krisen direkte. 690.791 sidevisninger
Strømprisen - statistikk. 299.957 sidevisninger
Nyhetsstudio kultur. 251.631 sidevisninger
Nyhetsstudio økonomi. 242.963 sidevisninger
Nyhetsstudio Setesdal. 164.519 sidevisninger
Følg Palmesus direkte. 148.655 sidevisninger
Mann i 50-årene siktet for drap på to kvinner i Kristiansand. 157.809 sidevisninger
Følg trafikken direkte. 132.149 sidevisninger
Følg avgjørelsen i Baneheia-saken direkte. 122.094 sidevisninger
To personer funnet døde i Kristiansand. 115.180 sidevisninger
Generasjon aspeløv. 108.272 sidevisninger
Dette er hverdagen til veldig mange småbarnsforeldre. Hver. Dag. 98.476 sidevisninger
Følge Sommerbris her. 95.478 sidevisninger
Pappaen fra helvete. 89.554 sidevisninger
Kvinne omkom i frontkollisjon på E 39. 88.996 sidevisninger
Styrtregn fører til store vannmasser på veiene: – Bilister bør være obs. 86.209 sidevisninger
Følg snøværet direkte. 84.222 sidevisninger
Mest sette videoer:
Mest sett er våre livekamera. Vi har kamera fem ulike steder: Gartnerløkka trafikkamera, Kristiansand havn, Lindesnes fyr, Varoddbrua trafikkamera og Oddernesbrua trafikkamera.
Deretter følger:
Yacht kjører gjennom sund i Søgne. 100.981 videovisninger
Vann fosser inn på Meny Torvet. 61.198 videovisninger
Sending: Alt om avgjørelsen i Baneheia-saken. 36.133 videovisninger
Se Ola Halvorsen avslutte Palmesus. 33.840 videovisninger
Dette er nye E39 mellom Mandal og Kristiansand. 30.371 videovisninger
Årets beste bilder
Her er et lite knippe bilder tatt av våre fotografer i 2022.
De viktigste sakene
Dette er noen av de viktigste sakene vi har jobbet med i 2022 - ikke i prioritert rekkefølge:
Baneheia. I 2022 ble Viggo Kristiansen endelig frikjent for Baneheiadrapene. Hans ensomme, lange kamp endte til slutt med at Riksadvokaten slo dundrende fast at dommen mot han var feil. Tre reportere i Fædrelandsvennen har jobbet med denne saken de siste årene. Vi har erkjent at vi burde belyst saken grundigere på et tidligere tidspunkt, men de siste årene har saken hatt høyeste prioritet i Fædrelandsvennen.
Kommunesammenslåing. Det slo ned som en bombe da kommunalminister Gjelsvik overkjørte bystyret i Kristiansand og åpnet for å reversere storkommunen. For en avis er dette en drømmesak. For alle som er interessert i politikk inneholder denne saken alt. Det er imponerende av aksjonsgruppa i Søgne som kom seg helt inn i regjeringsapparatet og fikk gjennomslag. Og det er et uhyre spennende drama som nå utspiller seg på tvers av partigrenser, mellom lokaldemokratiet og regjeringen og mellom by og land her lokalt.
Vi har vært vant til at strøm er billig i Norge. I 2022 lærte vi at det ikke er noe vi kan ta for gitt. Sørlendinger har fått strømsjokk. Vi har den dyreste strømmen i landet og både næringsliv og folk flest har fått store økonomiske utfordringer. Vi har fulgt denne saken tett med vårt egenutviklet strømbarometer. Vi har forsøkt å forklare hva som skjer og vi har hatt en løpende debatt som strømprisene. Vi har skrevet flere reportasjer om de som er hardest rammet og fulgt det politiske spillet rundt den omdiskuterte strømpakka fra myndighetene.
Fædrelandsvennen var først ute med å fortelle om den oppsiktsvekkende pengebruken til Andreas hus. Det ene tok det andre og hele prosjektet har krasjlandet.
Fædrelandsvennens historie om «Sebastian» som lider av anoreksi førte til endringer av sykehuset rutiner for pasienter med spiseforstyrrelser.
Dødsveien E39. I mai bestemte Nye Veier at ny motorvei mellom Mandal og Lyngdal ble satt på vent. Fædrelandsvennens journalister brukte avanserte verktøy til å sette sammen tilgjengelig tallmateriale og dokumenterte samtlige ulykker på en strekning på 25 kilometer. 21 mennesker har mistet livet på denne veien, og to dødsulykker skjedde etter at utbyggingen ble besluttet stanset. På bakgrunn av Fædrelandsvennens reportasjer snudde Nye Veier og vil nå bygge ny motorvei likevel.
KSI. KSI er en arbeidsmarkedsbedrift heleid av Kristiansand kommune. Fædrelandsvennen omtalte en omfattende varslingssak i bedriften og avslørte at tidligere daglig leder handlet privat med bedriftens biler. Saken har fått store konsekvenser og forholdet med bilene er politianmeldt.
Redningsskøytene som ble krigsfartøy. Verftet Båtservice i Mandal solgte i en årrekke redningsskøyter til Iran. De ble advart av USA og til slutt stoppet av Utenriksdepartementet, fordi det var frykt for at redningsskøyta skulle brukes militært av Iran i Persiabukta. Fædrelandsvennen har i denne artikkelserien dokumentert at redningsskøyter med det norske designet har blitt bevæpnet og tatt i bruk både ved militære øvelser og kapring av sivile skip. Et eksempel på grundig og tålmodig gravejournalistikk som avslører og bringer sannheten til overflaten.
Sex-trafikk på Sørlandet. Menneskehandel og prostitusjon finnes, også i Agder. Denne artikkelserien avdekker et overraskende stort omfang og møter menneskene som er involvert - prostituerte, kunder og hjelpeapparatet rundt de prostituerte. Rystende lesing som belyser en av landsdelens skyggesider.
Farvel med et smil. Som sykehusklovn har jobben til Hege vært å spre glede på sykehuset. Nå har Hege fått kreft og er døende. Vi ble med da Hege selv fikk oppfylt et av sine siste ønsker - besøk av sykehusklovnen, venninnen og kollegaen Siv. En historie som er umulig å lese uten å bli berørt.
Gutten uten ID. Historien om 18 år gamle Torpal Merjoev som har levd nesten hele livet i Norge uten ID - uten pass, bankID eller bankkonto. En utrolig historie som gjør at leseren sitter igjen og spør seg selv hvordan det er mulig i Norge i 2022.
Hunsfoss: Fra konkurs til suksess. Ti år etter at papirfabrikken Hunsfoss i Vennesla ble slått konkurs, er de gamle industrilokalene forandret til et moderne samlingssted med butikker, restauranter og bedrifter. Denne saken er et eksempel på hva som kan skje når man planlegger den digitale presentasjonen før man drar ut på reportasje og samarbeider med nyhetsutviklere. Vinner av Beste digitale presentasjon under Sørlandets Pressepris 2022.
Drømmen om et rusfritt liv. I leserundersøkelser har vi fått tilbakemelding om at vi har hatt for lite fokus på de svake i samfunnet. Det har vi jobbet for å endre i løpet av 2022 og denne saken er et av mange gode eksempler på det. I artikkelen kommer vi tett på en av Kristiansands rusavhengige.
Ukjent sørlending søkkrik på kryptovaluta. Et eksempel på resultat fra vår nye satsing på næringsliv. Saken er skrevet med utgangspunkt i skattelistene og viser frem nye sider ved økonomien på en forståelig måte. Nesten 50.000 sidevisninger og nesten 20 abonnementssalg.
Spørsmål fra Polaris-stiftelsen
1. Offentlighetsloven og innsynsretten er kanskje pressens beste redskap for å oppfylle sitt samfunnsoppdrag. Hvilke erfaringer har redaksjonen med journaljakt? Blir det praktisert? Møter dere motstand fra kommuneadministrasjonen eller andre?
Vi bruker offentlighetsloven aktivt i vår journalistikk. Motstand fra offentlige instanser er dessverre svært vanlig og derfor er kunnskap om ankemuligheter og rettigheter helt avgjørende. Fædrelandsvennen har vært heldige og har flere journalister som er foregangspersoner i dette faget. Det var vi som lanserte Innsyn.no, som etter noen år ble overtatt av faktisk.no og relansert nå nylig.
I en av de viktigste nyhetssakene vi jobbet med i 2022, en sak om varslinger mot daglig leder i en offentlig eid bedrift, har innsynsbegjæringer vært utslagsgivende for den avslørende journalistikken.
2. Konserntilhørigheten innebærer mange fordeler, særlig med tanke på den digitale transformasjonen, men også på en rekke andre måter. Men kan det være fare for at avisene blir for like? Er det fare for at lokalt særpreg, egen redaksjonell profil og originalitet går tapt? Er innholdsutviklere på konsernnivå blitt konkurrenter til redaktørene? Er mediemangfoldet truet?
Vi samarbeider for lite, ikke for mye. Utfordringen handler ikke om at vi kan bli for like, utfordringen er ekstern. I kampen om folks tid, og gratis tilbud som NRK og sosiale medier, er samarbeid et av få konkurransefortrinn vi har. Mediemangfoldet trues av økonomiske rammebetingelser, ikke av samarbeid mellom avisene. Innholdsutviklere oppleves ikke som konkurrenter til redaktørene, snarere tvert imot. Vi ønsker flere, fordi de bidrar til å framheve journalistikken. Algoritmene derimot, de skal vi være oppmerksomme på. De har for lengst beveget seg inn i redaktørenes ansvarsområder.
3. Baneheia-saken og Birgitte Tengs-saken minner oss om rettsstatens skjørhet og om viktigheten av kritiske røster og god journalistikk. Hva er redaksjonens reaksjon på denne og lignende type saker? Bidrar disse sakene til bevisstgjøring, ikke minst om kriminal- og rettsjournalistikken?
Disse to krimsakene belyser svært tydelig at vi snarest bør få «svenske tilstander» i krimjournalistikken. I Sverige frigis normalt alle politidokumenter etter at tiltale er tatt ut. I Norge har vi ingen slik innsynsmulighet. Håpet er at Baneheia- og Tengssaken vil bidra til langt mer åpenhet i straffesaker her i landet. Journalistenes mulighet til å drive pågående uavhengig journalistikk mot politi- og påtalemyndighet svekkes betydelig når vi ikke har innsyn i politidokumentene.
Når det gjelder Baneheia-saken som har preget Fædrelandsvennens redaksjon i over 20 år, er det mye å reflektere over. Vi har satt i gang en ekstern gransking av vårt arbeid fordi vi mener denne saken trenger det. Flere andre redaksjoner i Norge går også gjennom sin dekning av saken, og det pågår også et nasjonalt arbeid etter initiativ fra norsk presseforbund. Ambisjonen er den samme over alt: Pressen må lære av Baneheia-saken.