— Jeg satt på post den første fredagen i elgjakta, 6. oktober. Det var den dagen det regnet så voldsomt, forteller Nils Olav Sveigane.
Han og jaktkameratene gikk opp fra Vegarheim over pukkverket, og spredte seg derfra. Sveigane selv satt seg til rette på sin post i kanten av ei lita myr.
Denne dagen kom det ikke noen elg forbi. Derimot var det et langt sjeldnere innslag i faunaen å se. For på den andre siden av myra, kanskje femti meter fra Sveigane, kom en velvoksen gaupe ned lia og luntet avgårde, før den forsvant ut av synsfeltet etter å ha gått en strekning på cirka femti meter.
Det ga tid nok til å få et skikkelig inntrykk av dette store rovdyret.
— Jeg tror ikke den så meg, for den gikk avgårde i normalt tempo, og snudde seg ikke til min kant. Den gikk nok for å komme unna drevet fra jegerne, for den kom rett fra posten bortenfor meg, forteller han.
Det var likevel ikke noen andre i jaktlaget som fikk sett dette store rovdyret.
Dette synet kom såpass raskt og overraskende at han ikke rakk å merke seg om dyret hadde disse lange øreduskene som er et særskilt kjennetegn for denne rovdyrarten.
— Men jeg er likevel helt sikker på at det var en gaupe. Blant annet så jeg at den hadde den karakteristiske korte halen.
Sveigane beskriver at gaupa var rød og hvit, og i størrelsen var den ikke langt unna et rådyr.
— I sommer var jeg i dyreparken i Kristiansand og så gaupene der. Men denne jeg så var mye større enn de dyrene som går i innhengning der nede.
Nils Olav Sveigane regner ikke med å se et gaupe i vill tilstand flere ganger.
— Dette var sikkert første og siste gang. Men det er ikke godt å si hvor lenge dette dyret har gått her - om det var et streifdyr, eller om den har slått seg ned i dette distriktet. Det vet en aldri.
Nils Olav Sveigane er også usikker på om gaupa kan ha noe med den nedgangen i rådyrbestanden som det er snakk om.
— Vi så flere rådyr under jakta. Det virket ikke som de var forstyrret av noe særskilt.
Det sier kanskje seg selv at det ikke ble skutt noen elg på den posten denne dagen. Men to dager senere falt en elg på nettopp denne posten.