KRISTIANSAND : KrF kan bli jokeren i en het budsjettdebatt. Vi kan ikke innføre klasseskille allerede i grunnskolen. Vi i SV har besluttet at dette er den viktigste saken i dette budsjettarbeidet, sier Alf Holmelid (SV). Han er innbitt motstander av innføring av fri elevflyt (innsatsstyrt finansiering). Han kjemper for bystyreflertall mot en ordning han mener vil ødelegge for skolene.— Når kommunen prøver å være førende med markedsprinsipper overalt, får vi et hardere konkurransesamfunn. Jeg håper på en bred allianse for å demme opp mot den utviklingen. Jeg er overbevist om at vi har bred støtte langt inn på borgerlig side, sier Holmelid. - A- og B-skoler

Dette er uten sammenligning den viktigste budsjettsaken for oss i oppvekstsektoren. Den ideologiske dynamitten i dette er veldig sterk, fastslår Jan Kittelsen(Ap), medlem av oppvekststyret. Kittelsen mener ordningen vil føre til A- og B-skoler. Noen skoler vil være mer populære, få flere elever og dermed mer penger å rutte med - og omvendt. Kittelsen kjemper mot at barna skal bli ofre for markedskreftene: - Det er ikke noen god tanke at elevene skal bli økonomiske størrelser som skolene skal kjempe om å få. Jeg frykter at fellesskapsfølelsen og den sosiale tenkningen blir brutt ned med et slikt system. Kittelsen er svært spent på hva KrF vil gjøre. KrF er i budsjettsamarbeid med Høyre og Venstre. - Hvis KrF går inn for dette, har vi tapt, sier Kittelsen. Hjemmebasert omsorg

Dette vil skape veldig debatt, sier KrFs gruppeleder, Anne Ma TimenesMen det er også det eneste hun vil svare sikkert på nå. Gruppen hennes må gjennomdrøfte den vanskelige saken først. Da innsatsstyrt finansiering ble innført i kommunens hjemmebaserte omsorg, stemte KrF for. - Men vi er nødt til å se dette i sammenheng med fritt skolevalg. Det har KrF gått imot tidligere. Det er det eneste jeg kan si nå, sier Timenes. Kjell Landmark (MDG) vil ha seg frabedt tilstanden i amerikanske og engelske skoler. - Å bli med på den galoppen reagerer jeg voldsomt på. Man skal gå bort fra enhetsskolen ut fra et ønske om å spare penger. Landmark er sikker på at det blir klasseforskjeller: - De flinke foreldrene vil velge de flinke skolene til de flinke barna sine. - Ikke skape dramatikk

Høyre er prinsipielt for å innføre innsatsstyrt finansiering. Men vi må se på den endelige løsningen de velger å gjennomføre dette i kommunen vår på, sier Per Sigurd Sørensen (H), leder i oppvekststyret. Han peker på fordelen ved at ordningen gjør økonomien til den enkelte skole uavhengig av hvordan virksomheten organiseres, for eksempel med antall klasser. - Det må gjøres slik at det ikke skaper uforutsigbarhet og usikkerhet. Jeg tror det er mulig, gjort på en riktig måte. Vi må ikke skape dramatikk rundt dette ennå. Jeg har ikke noe imot å la pengene følge eleven, sier Dag Vige (V). Men han understreker at alle barn må ha førsterett til å gå på nærskolen sin. - Jeg har tro på at foreldre ikke vil rive ungene opp av nærmiljøet sitt. Jeg tror aldri det kommer til å bli tusen elever i Kristiansand som bytter skole. - Fanesak

Innføring av innsatsstyrt finansiering er en av våre fanesaker, sier Olaf Messel (Dem.). - Når pengene følger eleven, vil skolene være interessert i å få elever. Hvis elevene synes lærerne er dårlige, kan de skifte skole.Problemstillingen med A- og B-skoler er uinteressant. - Jeg trodde skolene var til for elevene, ikke omvendt. Hvis ingen elever vil gå på en skole, er den ikke berettiget til å eksistere. Skoler som er populære kan bygges ut fordi det bli midler til det. Men jeg tviler på at skrekkeksemplene vil skje i praksis. Det er bare tull at skoler vil bli nedlagt, mener Messel. inge.dalen@fedrelandsvennen.no