KRISTIANSAND: På en vanlig kveld i slutten av mai yrer det av liv i Baneheia.I går kveld møtte vi ett par på vei ned og et par på vei opp fra Grimsmyra.Ingen luftet hunden. Ingen jogget. Ingen badet.Litt lenger sørvest, 50-60 meter fra stien langs vestenden av 2. Stampe, er Baneheias virkelige sår.Der, på en fjellknaus over Øvremyra, er gråfjell dekket av markblomster, tulipaner, roser, liljer, syriner, selje og hegg.Og brev.Og tre kosedyr.Og en tegning.Løfter du blikket, ser du Odderøya og Byfjorden og Tinnheia. Lytter du, høres fortsatt fuglesang.Ingen ting mer.Ved brygga der jentene badet, inntil et svaberg, er Baneheias andre sår.Også dette er dekket til av symbolsk plaster. Blomstene er fortsatt friske i valørene.Kortet er fremdeles leselig:«Tenker på deg».