STAVANGER: — Det går ikke an å beskrive stemningen, vi var mer eller mindre i sjokk da vi kom tilbake til Smeaheia. Å være sikker på at man skal dø, er en spesiell opplevelse. Jeg husker ikke hva vi snakket om, men vi var bekymret over Johnny
— vi hadde ikke kontakt med dem i huset (Nedre Dalgate i Stavanger), sa Andersen.
Ranerne i Smeaheia satte på nyhetene.
— Jeg glemmer aldri uttrykket til Hammersmark (visepolitimesteren i Rogaland politidistrikt journ.anm.). De så så alvorlige ut. Han sa først at en politimann var skutt og skadet. Vi håpet da at det hadde gått bra. Men 20 minutter senere fikk vi vite at en politimann var drept. Da ble egentlig livet snudd på hodet, alle var helt fortvilet. David gikk i stua og holdt seg til hodet, det var helt for jævlig. Vi satt og pratet om hva som hadde skjedd og fulgte med på nyhetene en stund. Vi gikk i sånn vakuum. Vi så beredskapstroppen på tv som var og letet. Det var en menneskejakt.
Andersen forklarte at Davis Toska ønsket å melde seg for politiet allerede samme dag. Alle var paranoide og alle lyder utenfor huset ble oppfattet som at politiet sto klar.
— Hver gang det var trafikk utenfor. Hele uken. Jeg sov med hendene over hodet, fordi jeg trodde politiet ville komme om natten og jeg var redd for å bli skutt.
Etter en ukes tid dro Andersen tilbake til Oslo, med tog til Egersund og videre til Oslo med buss. Medtiltalte Ridvan Halimi tok toget til Oslo dagen før, sa Andersen.
I tiden etter fikk Andersen inntrykk av at det viktigste var å dekke over hvem som skjøt Klungland.
— Jeg var nysgjerrig på hvordan han blitt drept. Jeg snakket med enkelte på laget. Forsto ikke hvordan det hadde skjedd. Media sier at jeg nå ha brutt en kriminell kodeks, men det er bare tull. Det var Schumann som brøt kodeks da han drepte en politimann.