MANDAL: – Hadde dette blitt lagt ned, hadde det vært takk og farvel til skolen, mener 15-åringene Thorbjørn Johansen, Leiv Kjetil Gauksås og Simen Sandtveit.

Se video øverst i saken.

Gjennom prosjektet får elevene brukt energi de ellers ville ha undertrykket bak skolepulten. Dermed får de overskudd og lyst til å jobbe med fagene når de er på skolen.

SJØMANNSKAP: Gutta får også lære mye om sjøvett av Nils Reidar Christensen (nr to f.v.). Her er de på vei ut til Ryvingen i "skoleskipet" Ryvingen. F.v. Thorbjørn Johansen, Leiv Kjetil Gauksås og Simen Sandtveit. Foto: Jarle R. Martinsen

Før jul sto Ryvingen-prosjektet i akutt fare for å bli nedlagt. Flertallet i Mandal bystyre ville spare penger ved å fjerne det. Men i det siste og avgjørende møtet ombestemte politikerne seg.

Ikke bare jubler elevene, også prosjektleder og drivkraften bak, Nils Reidar Christensen (66), ble veldig glad.

– Vi hadde ikke spart penger på å legge ned prosjektet for elevene måtte i stedet fått andre typer tilbud, påpeker han.

Skoleskip

Vi er med ham, de tre elevene, frivillig medhjelper Jan Harald Spetland og fyrvertinne på Ryvingen Rita Tove Dyrstad. Ferden går i "skoleskipet" som selvsagt heter Ryvingen. Snekka pløyer seg gjennom dønningen stødig styrt av eleven Leiv Kjetil Gauksås.

– Det gjelder å la de få slippe til, sier Christensen.

Han har vært leder av prosjektet siden 2005. Da hadde det vært et prøveprosjekt i tre år. Den tidligere sjømannen var noe skeptisk til å ta jobben, å jobbe med skoletrett ungdom klinget ikke helt bra.

– Men der tok jeg feil! Aldri har jeg hatt en mer inspirerende jobb, forteller han.

SUKSESS: Ryvingen-prosjektet er blitt en suksess der skoletrett ungdom får bruke energi i naturen som de får nytte av på skolen. Her er det Simen Sandtveit som gyver løs på treet. Bak Leiv Kjetil Gauksås og prosjektleder Nils Reidar Christensen. Foto: Jarle R. Martinsen

Feller trær

På Ryvingen setter han guttene i sving med å få ned en stor sitkagran det har blitt alt for mange av på øya. 15-åringene gyver løs på treet med motorsagene med enormt engasjement, og snart ligger det nede.

– Jeg gleder meg hele uka til å komme hit ut. Det inspirerer meg i skolearbeidet når det går trått, forteller Leiv Kjetil.

Det samme sier de to andre.

– Jeg sliter med å trives på skolen i det hele tatt, så uten Ryvingen-dagene hadde jeg sluttet helt. Nå kommer jeg meg gjennom det, forteller Simen.

Thorbjørn sier at han har lopper i blodet på skolen.

– Det er kjedelig og vanskelig å konsentrere seg. Da er det bare helt topp å kunne komme hit og bruke kroppen, sier han.

Ulike oppdrag

På øya settes de til en mengde ulike oppdrag. Fyrvokterboligen skal vedlikeholdes, brygga repareres og trær felles. Når Fædrelandsvennen er med har takstein blitt tatt av vinden. Det blir jobb neste gang med å få nye på plass. De lærer dessuten sjøvett, knuter og mye annet.

Christensen forteller at han har fått mange gode tilbakemeldinger fra tidligere elever som nå er blitt voksne og som klarer seg godt. – De trengte en pust i hverdagen for å komme seg gjennom skolen på en fin måte. De aller fleste har det gått riktig fint med, de er i arbeidslivet, sier han.

MATPAUSE: Mat må man ha, og her spiser gjengen matpakken i den gamle skolestua på Ryvingen. F.v. Thorbjørn Johansen, Nils Reidar Christensen, Jan Harald Spetland, Simen Sandtveit og Leiv Kjetil Gauksås. Foto: Jarle R. Martinsen

På stell

I den gamle skolestua på Ryvingen inntas matpakkene. Christensen inspiserer dem alle, han vil se at ting er på stell.

– Jeg vil de skal komme hit med god, sunn mat med vann i flaska, godt kledd for dagen og selvsagt komme i tide. Da er mye gjort. Det er god "style", sier han.

Han har hatt gutter med på tur til hytta si på Ljosland for overnatting og jobb i skogen. Han har overnattet med dem på Ryvingen når været ikke tillot tur tilbake til fastlandet. Og han engasjerer seg i hver og en av dem.

– Det er staute, snille og dyktige gutter som trenger litt hjelp til å takle hverdagen. Hva er da vel bedre enn å være på Ryvingen, en perle i skjærgården, sier Christensen som knapt kan huske å ha vært i konflikt med noen elever i årenes løp.

DYTTER: Den store sitkagranen må til slutt gi tapt og dyttes over ende når alle gjør en innsats. Foto: Jarle R. Martinsen

Det er bare gutter som er med. Helt i starten var det 2-3 jenter som prøvde seg, men de fant seg ikke til rette med det ganske harde fysiske arbeidet.

Et år av gangen

Selv tar Christensen ett år av gangen. Han vet ikke hvor lenge han vil holde på.

– Så lenge kommunen vil ha meg her og jeg synes det er gøy, så blir jeg, smiler han.

– En juvel i skolemandal

Rektor ved Vassmyra ungdomsskole, Alf Willy Vestergren, roser Ryvingen-prosjektet:

– Dette er en juvel i skolemandal, sier han.

KLARGJØRES: Minitraktoren gjøres klar til dagens økt. Nils Reidar Christensen sørger for klar bane for fører Leiv Kjetil Gauksås. Foto: Jarle R. Martinsen

Han forteller at skolen sender elever til prosjektet som trenger andre utfordringer enn det skolen klarer å gi. – Vi opplever at elevene har en genuin glede av å være i fysisk aktivitet sammen med Nils Reidar Christensen. Han er en helt spesiell ressurs vi er utrolig glade for å ha, sier Vestergren.

Han sier at elevene ikke taper på å ikke bli undervist.

– Tvert i mot, vil jeg si. Gjennom å delta i prosjektet får de overskudd og lyst til å jobbe med fagene de dagene de er på skolen, sier han.

Vestergren håper det er mulig å utvide undervisningen på Ryvingen for hele skolen, blant annet for å lære elevene om kystkulturen på øya.

– Mulighetene kan være til stede for en leirskole der, sier han.

Se video øverst i saken.

MINNER: Minnene er mange etter 11 år med Ryvingen-prosjektet. Albumet er fullt av alt guttene har gjort i årenes løp. Foto: Jarle R. Martinsen