KONTROLL: Overingeniør Kåre Simonsen (til venstre) og kjøretøyinspektør Thor-Inge Kostøl fra en inspeksjon av vogntog på havneområdet i Kristiansand tidligere i februar. De to er tilknyttet Kristiansand trafikkstasjon og Statens vegvesen. Foto: Tormod Flem Vegge
KONTROLL: Statens vegvesen stoppet rundt 25 vogntog som ankom Kristiansand med Superspeed ved 15.30-tiden søndag tidlig i februar Syv av dem fikk kjøreforbud. Foto: Tormod Flem Vegge

KRISTIANSAND: — Tendensen er bekymringsfull, konstaterer inspektør Kjetil Iglebæk (35) fra Region sør i Statens vegvesen.

I 2012 ble det anmeldt langt flere for brudd på kjøre- og hviletidsbestemmelsene enn i 2011 i denne regionen, som omfatter Agder-fylkene, Vestfold, Telemark og Buskerud. Tallene viser også at det er flere nordmenn enn utenlandske sjåfører som blir tatt (se faktaboks til høyre). Tendensen fortsetter i år, der det per 26. februar 2013 var gitt anmeldelser til 18 prosent av de norske sjåførene.

— Vi registrer en liten økning fra fjoråret, og også her ser jeg og mine kolleger at det er en overvekt av norske førere som blir anmeldt, påpeker Iglebæk.

Kjetil Iglebæk

Økende konkurranse

Han mener at den stadige økende konkurransen fra utenlandske sjåførene bidrar til at norske sjåfører blir fristet til å bryte regelverket.

— Konkurransevilkårene er enormt harde, og det blir stadig mindre marginer på inntjeningen. Noen av de utenlandske sjåførene tjener knapt nok til å kunne dekke bompengene. Bedriftene i Norge har også et ansvar når de bestiller en transport, og vi anmelder dem hvis vi ser at transportene ikke er tenkt gjennomførbart på forsvarlig vis, påpeker Iglebæk.

Han forteller om store variasjoner i lovbruddene, og følgelig også i størrelsen på bøter og om førerkortet blir beslaglagt eller ikke. Bøter mellom 10.000 kroner og 30.000 kroner er mest vanlig.

Skrekkeksempler

— Det mest graverende eksempelet jeg vet om er en utenlandsk duo som for noen år siden kjørte i en lastebil fra Serbia til Stavanger og ble stoppet ved Hasledal i Arendal på vei tilbake igjen. Da hadde de kjørt i 78 timer uten døgnhvile. Den gang fikk de 5000 kroner i bot hver, som tilsvarte flere månedslønner for dem, forteller Iglebæk.

Han legger til:

— Jeg har imidlertid ikke noe inntrykk av at det er grovere brudd blant utlendingene, eller flere som bryter reglene her i alvorlig grad. Det er langt flere nordmenn som skyver litt på tidsmarginene i forhold til utlendinger, altså små brudd som det bare blir gitt en advarsel om fra vår del.

Seksjonsleder i Vegvesenets trafikant- og kjøretøy-avdeling i region Sogn, Thormod Gausdal, har også et skrekkeksempel:

— Vi stoppet en kar på Håbakken i januar, som hadde kjørt 150 mil fra Nederland, og bare hvilt én time på 26 timer. Han fikk selvsagt en klekkelig bot og mistet retten til å kjøre i Norge i 11 måneder.

- Livsfarlig

Distriktsleder Ole Rath i Trygg Trafikk Vest-Agder sammenlikner det å bryte kjøre- og hviletidsreglene med å kjøre i ruspåvirket tilstand.

— Jo trøttere du blir, jo farligere er det å kjøre. Skrekkeksemplene du viser til er livsfarlige. Kjører man for lenge uten å hvile, kan man begynne å hallusinere.

Vil ha flere døgnhvileplasser

Regionsjef i Norges Lastebileier-Forbund i Agder og Rogaland, Reidar Retterholt, mener at brudd på kjøre - og hvileloven i de langt fleste tilfellene ikke er selvforskyldt. Denne arbeidsgiverorganisasjonen representerer rundt 4000 bedrifter med 10.000 medlemmer.

— Transportsjåførene kan ha blitt heftet av køer eller ulykker, og derfor ikke nådd fram til døgnhvileplassene, som det for øvrig ikke finnes mange nok av her i landsdelen. Det har også vært ran av lastebiler som gjør at våre sjåfører ikke kan opp hvor som helst. Eventuell juksing med fartsskrivere og doble sjåførkort er ikke noe jeg kjenner til blant våre medlemmer, og uansett noe jeg tar sterk avstand fra, poengterer Retterholt.