KRISTIANSAND: — De fleste tror jeg er sprø, men jeg har også møtt en del som ønsker at de tør gjøre det samme, sier Helgen.
Hjemme i stua forteller kristiansanderen om en reise som har pågått i nøyaktig 1139 dager. Så lenge har han vært rusfri fra alkohol og piller. Så lenge har han hatt et mål om å gjenvinne tilliten til sin familie. Så lenge har han ønsket å fjerne seg fra den personen han var på sitt verste.
Han var tobarnsfaren som drakk for mye, men som ellers gjorde det familie og arbeidsgiver ønsket av ham. Etter en ulykke på jobb for 14 år siden ble han avhengig av smertestillende, og støtte fra seg familien. Takket være en selvhjelpsgruppe, en mental trener og en personlig trener har Helgen i dag fått orden på sine demoner. Beslutningen om å forsere verdens høyeste fjell gjorde han sammen med sin mentale trener i august i fjor.
Byttet treningssenter
— Det var nesten tilfeldig at det ble Everest. Jeg trengte noe å jobbe mot, noe positivt å holde på med. Da jeg først bestemte meg for å trene, var jeg et fysisk vrak. Det lille jeg hadde av selvtillit forsvant da jeg prøvde å trene crossfit sammen med atleter som skulle vise hvor flinke de var.
Helgen mannet seg opp til å prøve et annet treningssenter, der han følte han var på tilnærmet samme nivå som andre nybegynnere. Med god hjelp av en personlig trener merket han rask fremgang. I dag trener han på treningssenteret to-tre ganger i uka, og har hatt formidabel fremgang i armer, bein og kjernemuskulatur. For å få mengdetrening går han to dager i uka lange turer i nærmiljøet, den lengste på rundt 2,5 mil bruker han fem timer på.
— Jeg får stadig bedre kondisjon, og det hjelper selvsagt at jeg har kuttet ut de 60 sigarettene jeg røykte daglig. Med fortsatt trening fram til april, og ikke minst min psykiske stayerevne, vet jeg at jeg vil gjøre så godt jeg kan for å klare målet, sier Helgen.
Erfarne læremestre
Tidligere i november sa han opp sin faste jobb som skytebas og la huset ut for salg. Han forteller at ekspedisjonen til Mount Everest koster rundt 300.000 kroner, at utstyret koster 100.000 og at han går glipp av et halvt år i tapt arbeidsfortjeneste. Alt for å prøve noe anslagsvis 230 av 3000 mennesker ikke har overlevd, og som en olympisk mester som Vegard Ulvang måtte gi opp etter 5200 meter.
— Jeg mener jeg har veldig gode odds for å lykkes. Jeg vet jeg ikke vil ta unødige sjanser, og jeg har to veldig gode læremestre, sier Helgen.
Her sikter han til to sherpaer som har forsert Everest henholdsvis 19 og seks ganger tidligere. Helgen har vært på klatretur i Norge på to topper med dem tidligere i år, og fysisk er ikke Everest tøffere. Bortsett fra et par faktorer.
Forberedt på å bryte
— Jeg vet ikke hvordan jeg kommer til å reagere på den tynne lufta og temperaturforskjellen. Men jeg stoler fullt og helt på sherpaene, og får jeg beskjed om at jeg har fått høydesyke i hjernen, klatrer vi ned til vi er klare til å gå opp igjen. Med eventuell høydesyke i lungene må man bare bryte turen, og skjer det, så skjer det, sier Helgen likefram.
I januar reiser han til Nepal for å akklimatisere seg og for å trene videre. 10. april begynner turen opp Everest, og etter planen er han nede fra fjellet igjen i slutten av mai.
— Å stå på toppen i klarvær og se skyggen av Everest strekke seg hundrevis av kilometer av gårde, er for meg den ultimate opplevelsen, sier han.
Ros fra støttespillerne
Helgens coach og mentale trener May Ruud Tennebø (51) har jobbet med ham i over to og et halvt år.
— Einar har vært dønn ærlig med meg, og jeg har utfordret ham på hva han skal gjøre med livet også etter Mount Everest. Han hadde så mye angst da vi møttes, som har utviklet seg til et enormt pågangsmot. Han har vært villig til å gå veien for å bli den beste utgaven av seg selv, og et av delmålene for denne reisen er hans steg mot verdens høyeste fjell.
Helgens personlige trener på Spicheren, Linda Borgen (25), supplerer:
— Da Einar først kom hit, var han i dårlig form og redd for å stille spørsmål. Jeg trodde ærlig talt han ikke ville komme tilbake igjen. Men han har hatt en fantastisk fin progresjon, og er et forbilde for alle som vil ta skikkelig tak i livet sitt.
- Ikke glem hverdagen
Livsstilsmotivator Kari Jaquesson (51) synes det er flott at mennesker som bestemmer seg for en livsstilsendring også setter seg noen hårete mål.
— Å bestige Mount Everest er mildt sagt en stor utfordring, og det er lurt å huske på at man skal ned fra toppen igjen også. Da tenker jeg ikke bare rent fysisk, men at det som regel følger med et antiklimaks etter å ha nådd det store målet, og at hverdagen som kommer etterpå kan virke tom og grå, sier Jaquesson.Hun mener en strategi om hvordan man skal takle den vanlige tilværelsen etterpå som avgjørende for ikke å gå på en mental smell.
— Jo større utfordringen er, jo større er sjansen for et antiklimaks og tomhet etterpå. Det har jeg sett hos egne deltagere også, og vi har sett det på realityserier på tv.
Jaquesson mener media er med på å forsterke inntrykket at menigmann i langt større grad enn tidligere realiserer seg selv gjennom ulike styrkeprøver.
— Det kan være veldig spennende å prøve noe nytt, og det er sunt å gå utenfor komfortsonen i ny og ne. Mitt råd er å huske på hverdagene, det er dem det er flest av. Kan du mobilisere bare en liten daglig teskje av denentusiasmen når du forbereder deg til en slik styrkeprøve, til å gjelde detalminnelige, det hverdagslige, er sjansen stor for en positiv livsstil hele livet.