KRISTIANSAND: Politiet ila kvinnen et besøksforbud 1. november i fjor, et forbud som tingretten opprettholdt 22. november. En måned senere ble kjennelsen opphevet av lagmannsretten på grunn av upresise formuleringer.
Kvinnen forholdt seg til besøksforbudet i den perioden det var virksomt, men nå er hun ilagt et nytt forbud. Kontakten med sønnen skal bare foregå per telefon eller sms til institusjonens telefoner. Hun får heller ikke komme inn i bygningen, og må stå utenfor ved henting og levering av sønnen. Alle andre avtaler skal gjøres via telefon eller tekstmelding.
Ifølge avgjørelsen fra Kristiansand tingrett lagt vekt på at mor etter at forbudet ble opphevet av lagmannsretten igjen har krenket personalet.
Institusjonen lyver
"I sin forklaring for retten bestyrker mor inntrykket av at hun er svært opptatt av sin sønns ve og vel, og at hun mener at hun er den eneste som kan kontrollere at institusjonen gjør det den skal gjøre, uten at hun klarer å se den belastning hennes henvendelser utgjør for dem som i det daglige skal ta seg av sønnen, på grunn av den formen disse har. Hun mener at institusjonen både lyver og driver et psykisk spill med henne, og at det er omfattende og vesentlige mangler ved måten de følger opp sønnen på. Mor er åpen på at hun er hudløs på det som har med sønnen hennes å gjøre, og at hun sliter psykisk. Hennes fokus på sønnens situasjon og sterke oppfatning om institusjonens mangelfulle oppfølgning gjør også at det ikke ser ut til at hun er i stand til å komme i en konstruktiv dialog med institusjonen", skriver tingrettsdommer Thom Arne Hellerslia i sin avgjørelse.
Plagingen vil fortsette
Han tilføyer at "oppnevnelse av forsvarer har ikke ført til at det har kunnet blitt opprettet dialog med institusjonen, og også dialogen med forsvarer rundt temaet synes å ha vært vanskelig.
Rettens inntrykk ut fra sakens dokumenter og rettsmøtet er at slik dialog ikke vil være mulig å få til, slik situasjonen er pr i dag, og retten er overbevist om at den plagsomme kontakten som har vært til nå bare vil fortsette uten et besøksforbud.
Retten er klar over at et besøksforbud vil utgjøre et sterkt inngrep for mor, i og med at hun er så opptatt av sin sønns ve og vel, og at et besøksforbud derfor helt klart vil oppleves smertelig. Samtidig er det et sterkt behov sett fra de ansattes side for å bli skjermet mot kontakt med henne, slik at de nettopp kan være i stand til å ta seg av sønnen, samt andre beboere.
Det er også behov for at andre beboere kan bli skjermet mot å være vitner til konfrontasjonene. På sikt kan det føre til en mer konstruktiv dialog om man kommer ut av det sporet som har vært til nå.
Retten finner derfor at besøksforbud, med de unntak som framkommer nedenfor, ikke vil være uforholdsmessig, jf straffeprosessloven § 170 a. Retten ser det dessuten slik at det besøksforbudet som er nedlagt av påtalemyndigheten, er et hensiktsmessig og nødvendig tiltak, og at det ikke er mer omfattende enn at det likevel gir tilstrekkelig beskyttelse.
