— For meg er viktigste regel den om å lytte til kjentfolk. De vet hvordan det er i fjellet, sier Per Thomas Skaanes (33), DNT Sørs fagsjef for aktiviteter.
Det går raskt mot påske. Vinterfjellet skal invaderes av skiløpere av både det erfarne og ikke-erfarne slaget. Skaanes byr på gode råd om sikkerhet og utstyr:
Ni bud med forklaringer
— De ni fjellvettreglene er velkjente og taler i stor grad for seg selv. Men vi i DNT Sør har supplert hver enkelt med en del utfyllende kommentarer. Alt ligger på hjemmesiden vår, forteller han. (Se faktaramme. Det blir litt som Bibelens ti bud med tilhørende forklaringer, red.anm.)
Noe som ikke er omtalt særskilt i fjellvettreglene, er ferdsel på islagt vann.
— På denne tiden av året er problemet sjelden at isen ikke er tykk nok. Det gjelder heller tidligere, mens snøen ennå isolerer mot kulda. Nei, hovedproblemet nå er overvann. Kombinert med kulde betyr det trøbbel for den som trår gjennom og blir blaut. Institusjoner som Agder Energi og Norges vassdrags- og energidirektorat, NVE, har kontroll på regulerte vassdrag og kan kontaktes. Vi vet normalt også hvordan det ligger an i vårt nedslagsfelt. Foreligger den minste risiko, anbefaler vi alternative løyper som ikke går over islagt vann. Ofte betyr jo det sommertraseen, selv om den normalt er lenger, forteller Per Thomas Skaanes.
Begynn i byen
Generelt råder han folk som skal benytte seg av DNT Sørs løype- og hyttenett, til å starte planleggingen hos foreningen på hjørnet av Tollbodgata og Kirkegata i Kristiansand.
— Vi får inn tilstandsrapporter fra dugnadsfolk og løypemerkere, ikke minst før påske. Og dreier det seg om turfølger på ti personer eller mer, vil vi svært gjerne at de melder fra til oss. Det er til fordel for både dem og andre, fremholder fagsjefen og har nok begrenset sengekapasitet i tankene.
Han har ellers notert seg at "litt tilrettelegging", i form av hyttevakter som byr på kaffe og vafler på Øyuvsbu, Gaukhei og Sloaros, er en schläger blant dagsturfolket i påskefjellet.
Viktig utstyr
— Men for all del: "Vær rustet mot uvær og kulde selv på korte turer", som det heter i fjellvettregel nummer fire.
— Og dermed er vi over på utstyr?
— Nettopp. For å ta det klassiske turutstyret først: Alle som beveger seg i vinterfjellet, bør ha med seg spade, vindsekk og varmt tøy. I tillegg anbefaler vi en tre sesongs sovepose – de er av det lette slaget – og ikke minst et liggeunderlag som isolerer og holder deg tørr på snø. Mat og drikke i sekken er en selvfølge. Det samme gjelder skismøring, førstehjelpsutstyr og gnagsårplaster, konstaterer Skaanes.
Han legger til:— Hovedbudskapet er å bruke nødvendig tid på planlegging og fremskaffing og pakking av utstyr.
GPS, kart og kompass
— Med en moderne smarttelefon med innebygd GPS blir vel gammeldags kart og kompass overflødig?
Friluftsfagmannens ansikt formørkes av en så ansvarsløs antydning.
— Det er riktig at enkelte smarttelefoner har en GPS-funksjon. Men for det første er de avhengige av kontakt med enten mobilnett eller satellitter, og det er det ingen selvfølge at de får; mobilnettet er ikke mye å stole på inne i fjellet, og satellittforbindelsen kan være så som så. For det andre er ikke smarttelefoner konstruert for fjellforhold, med skiftende, ofte lave temperaturer, fuktighet og fare for støt.
— Ønsker man seg moderne, digitale verktøy, er en håndholdt GPS å foretrekke. Den koster mellom 1000 og 2000 kroner, pluss et kart til 500 - 1000 kroner.
Men når det er sagt: Gå aldri ut i fjellet uten kart og kompass, og vit hvordan det brukes. En GPS som brukes mye kan gå tom for strøm. Det samme gjelder enda mer for smarttelefoner, som strever kontinuerlig med å finne forbindelse til mobilnett eller satellitt. Nei, ha alltid med kart og kompass, også om du følger merkede løyper. Plutselig er uværet der og sikten vekke, formaner Per Thomas Skaanes.