KRISTIANSAND: — Mediene vil at vi skal hate ham for at han er blitt feit, har est ut i ansiktet, for at han droppa ut av videregående skole, for at han ikke kan rygge en bil, sier UiA-studenten Henrik Aasen Bjorland fra Evje.
Takket være dere i media, har jeg begynt å lide av sporadiske følelser av sympati for Anders Behring Breivik.
Innlegget hanspasserte fredag formiddag 6000 likes på Facebook, og over tusen postinger i andre sosiale medier, og er best leste og mest kommenterte sak på Dagbladet.no; hele 1867 har kommentert leserbrevet hans dette første døgnet.
- Hva fikk deg til å skrive leserinnlegget?
- Det var den berømte dråpen som fikk det til å renne over, sier Bjorland.
Da han leste Dagbladet-artikkelen "Nei, Breivik, det er ikke vanskelig å rygge en VW Crafter," syntes han det fikk holde.
- Dette er en massemorder som har gjort uhyrlige ting, ytterligere karakterdrap av den tiltalte skulle være unødvendig, sier Bjorland, som skrev leserinnlegget i helga.
Bjorland reagerer nå, fordi han begynner å kjenne lynglimt av sympati for en person som blir plukket fra hverandre i retten på en måte han mener det er unødvendig for mediene å gjengi.
— Jeg reagerer på hvordan media kjører en kampanje som omhandler filleting - mot et menneske som har gjennomført uhyrlige drap. På 77 personer. Det han har gjort taler for seg selv, sier Bjorland.
BAKGRUNN: Les leserinnlegget herLeserbrevet har ligget i innboksen i Dagbladets debattredaksjon frem til i dag klokken 11.00:
" Jeg ser for meg journalister og kringkastere, historikere og profesjonelle synsere, alle snublende over hverandre med fullkropps kaffeskjelve og skrekk i blikket, desperate etter å bevise ovenfor befolkningen at hvert eneste ord som faller ut av munnen til Breivik er ord verdig bare en idiot. "
— La heller være
Hadde vi brukt millioner av kroner på etterforskning av en hvilken som helst annen nordmann, ville vi funnet like mange håpløse ting, forklarer Bjorland.
Han illustrerer det med at han her om dagen fant bilnøklene sine liggende i kjøleskapet.
— Hva er det dere gjør? Jeg tar meg selv i å føle at "nei, nå har de gått for langt". Dette er jo ikke en person jeg gidder å vie mye sympati, men hadde mediene oppført seg slik mot en politiker som sto tiltalt, ville det vært fullstendig katastrofe.
- Ofte er det vel bare aktoratets utspørring som refereres?
- Ja, men dere videreformidler det og tar det ut av sammenhengen, ut av rettssalen.
Bjorland mener mediene heller kan la være:
Den massive og kontinuerlige utdritingskampanjen har nådd et detaljnivå der vanlige mennesker begynner å kjenne seg igjen i deler av kritikken.
" Dere legitimererBreiviks kamp mot systemet, det er det dere gjør. Dere mater konspirasjonsteoretikere med en ammunisjonsmengde de bare kunne drømt om. I forsøket på å gjennomføre et godt gammeldags karaktermord - som jo er en elsket folkesport, men fullstendig unødvendig her da Breiviks handlinger åpenbart oppnår dette på egenhånd - har dere gått altfor langt. Den massive og kontinuerlige utdritingskampanjen har nådd et detaljnivå der vanlige mennesker begynner å kjenne seg igjen i deler av kritikken. Der man kjenner seg igjen, der føler man sympati ," skriver Bjorland.
- Viktig å etterprøve Breivik
— Dette er en helt legitim problemstilling Bjorland reiser, og absolutt en interessant debatt, sier Alexandra Beverfjord, nyhetsredaktør i Dagbladet.
- Begår mediene karakterdrap på ham, synes du?
— Det er jo et stort misforhold mellom det Anders Behring Breivik har ønsket å skape av inntrykk om seg selv, her har han ønsket å kjøre en ganske hard inntrykkskontroll, og det som faktisk kommer fram i denne rettssaken, minner Beverfjord om.
Hun peker på hvordan Breivik gjennom hele manifestet handler beskriver seg selv, hvordan nasjonale og internasjonale medier i dagene etter 22. juli omtalte ham som "intelligent", "godt utdannet", "stor evne til selvrefleksjon" og "en viktig forretningsmann som eide en suksessfull gård".
— Det skulle bare mangle at pressen tar oppgaven på alvor med å etterprøve fakta, og da vil nok noen detaljer kunne virke ulikt på publikum, sier Beverfjord. Hun understreker viktigheten av at media ettergår alle detaljer i livet til en mann som har ønsket å skape et opphøyd og fryktinngytende bilde av seg selv.
Bevisst prioritering
— Det som da blir viktig for oss, er å gå gjennom manifestet og hele livet hans, det har vært en bevisst journalistisk prioritering for oss, sier hun.
Og jo mer mediene gravde, desto sterkere sto det for alle at påstander i manifestet ikke stemte med virkeligheten.
— Vi har jo intervjuet mange hundre kilder, reist til mange land for å ettergå påstandene. Her er det viktig at man bedriver kritisk journalstikk på det han prøver å forfekte. Dernest tror vi det er viktig at ideene hans ikke blir diskutert i lukkede rom på nett, der de som deler holdningene hans får være i fred.
Beverfjord trekker frem vesentligheten av å avkle massemorderens ideer med analyse, kritikk og motargumenter.
Historiens kladdebok
— Det er grunnrisset, og bakgrunnen for at vi gjør som vi gjør. Dessverre er det slik at selv om han har vært alene, så er det folk som deler hans holdninger. Derfor blir det ekstra viktig at man går gjennom og tar tak i dette.
- Og da blir detaljer om hverdagslige blundere og tabber også en del av dette bildet?
— Ja, og her er vi jo inne i en veldig interessant diskusjon.I dag har vi jo liten kunnskap om hvilken informasjon som vil vise seg å være relevant eller irrelevant. Journalistikken er jo historiens kladdebok, sier hun.
Kunnskapet om hva som er relevant eller ikke er noe vi først vil få i ettertid. Når hver sten her blitt snudd , vil vi kanskje forstå mer om hvorfor, minner hun om.