Vi er med Rune Landås på øya Stokken i Randesund. Minst en gang i uka tar han båten og besøker villsauene og kystgeitene sine her ute, for å se at alt går bra med dem. — Sauene rydder vegetasjonen opp til en halv meter over bakken, mens geitene skreller barken av trær helt opp til tre meter, forteller han mens vi skynder oss etter gjeterhunden Ask.Gjeterhundshow. Rune har sendt border collien av gårde for å finne og samle flokkene - seks geiter og 11 sauer. Dyrene er redde for folk, og det ønsker eieren at de skal være, slik at de holder seg unna sommergjestene i de offentlige friluftsområdene. Men gjeterhunden Ask har stålkontroll. Når vi kommer fram til stedet der han allerede har samlet flokken, er det ikke vanskelig å se hvem som er sjefen. Ask står et par meter fra flokken med blikket ufravendt mot den. Dyrene klumper seg sammen og våger knapt røre seg. - Høyre, sier Rune, og øyeblikkelig får Ask flokken til å gå mot høyre. Ved «venstre» eller «stopp» skjer det samme. Hvis Rune selv vil komme helt innpå dyrene, må han bruke et kvarters tid på det. Så lite tamme er de.Rune Landås har til sammen 25 villsau og 18 kystgeiter på fire av kommunens øyer; Stokken, Dvergsøya, Prestøya og Dybingen. Han er den eneste i Kristiansand som holder kystgeit, mens villsau også er satt ut på Bragdøya i kystlagets regi og på flere av holmene utenfor Flekkerøya og på selve Flekkerøya. Der er også kyr satt ut for å beite ned og gjøre områder mer attraktive.Stadig mer vanlig. - Dette er en vinn vinn-situasjon, sier kommunens naturforvalter Trond Johansen.I gamle dager var det helt vanlig å sette ut sau på holmene for å beite. Men etter hvert som husdyrholdet avtok, var det ikke lenger behov for dette beitet, og holmer og øyer begynte å gro til. I våre dager er det ikke behovet for beitemark, men landskapets behov for dyrene som er motivet. Johansen forteller at kommunen stadig får henvendelser fra private entusiaster som ønsker å få avtale med kommunen om å ha husdyr på øyene.- Vi ser stor forskjell på områdene etter at dyrene er satt ut, på Stokken for eksempel. Dyrene betyr stor forandring bare i løpet av en sesong, og enda mer etter et par, sier naturforvalteren.Rune synes dette er en utrolig artig hobby - ikke minst å arbeide med gjeterhundene. Men det er mange andre grunner også til at han synes dette er både samfunnsnyttig og viktig arbeid.- Dette er en veldig god måte å vedlikeholde kystområdene på, sier han. - Dessuten synes jeg vi burde satse på disse gamle norske husdyrrasene fremfor å ta inn nye raser til landet. Gamle husdyrraser. Han drømmer om at Norge igjen skal klare å bygge opp en god stamme av kystgeita, som er den sjeldneste av alle norske husdyrraser - det fins bare 150-200 dyr igjen i hele landet. Den er brukt helt siden vikingtida og er ifølge Rune den eneste geiterasen i Norge som aldri har blitt melket, men kun er holdt for sitt milde, gode kjøtt. I dag lever kystgeita bare vilt på to øyer på Mørekysten. Fem bønder på Stadlandet har satt seg fore å øke bestanden, og dit måtte Rune Landås for å få tak i sine geiter. Men nå får han ikke kjøpe flere, og derfor prøver han ved hjelp av inseminasjon å øke sin egen bestand. Foreløpig deler han hobbyen med en kamerat som har satt ut kystgeit i Lindesnes.- Men jeg har et stort ønske om at flere fatter interesse for kystgeit, slik at vi kan få opp bestanden på Sørlandet, sier han. Villsauen var også vanlig i gamle dager, særlig på Vestlandet. Men etter hvert ble den erstattet av andre saueraser, slik at den for 50 år siden var nesten borte. Nå er interessen for villsau stor og bestanden bygd opp igjen til flere ti tusen dyr som fins på store deler av kysten. Med gener som er tilpasset det norske kystlandskapet kan den nyttiggjøre seg vekster som andre saueraser ikke kan utnytte, og derfor kan den finne mat ute også om vinteren. Både kystgeita og villsauen går ute hele året. - Plutselig så man at denne tilgroingen av kystlandskapet ikke går lenger, det er nok hovedgrunnen til økningen i villsaubestanden, sier Rune Landås.Det er åtte år siden han begynte med villsau hjemme på Honnemyr, og for fire år siden plasserte han ut de første sauene i friluftsområdene. Geitene kom etter for to år siden. Fjellstø på foten. Både geitene og sauene er redde for mennesker, men fryktløse i forhold til naturen. Med imponerende stødighet balanserer de på bitte små sprekker i den stupbratte fjellsiden og presser seg så langt de kan komme ned mot sjøen, uten å falle uti. - Bare en gang har en av geitene ramlet i vannet, men jeg fikk den opp igjen. Jeg er mer redd for løse hunder. Men jeg har ikke mistet mer enn et par lam, blant annet ett som ble sittende fast i et fiskegarn, forteller eieren. Fjellskortene på Stokken er fulle av ekskrementer, og vi undres på om ikke turistene klager. Men ifølge Rune Landås gjør dyrene mest fra seg på de bratteste stedene, der hvor turistene likevel ikke går. For det er hit dyrene rømmer når det kommer folk til øya.Hver vår behandler han dyrene for flått og innvollsorm og klipper av sauene den langraggete ulla, som bare blir kastet. Bukkene blir kastrert når de er en måned gamle for at kjøttet skal bli godt når de skal slaktes etter tre-fire år. Kjøttet leverer Rune til en lokal slakter, slik at folk skal kunne få kjenne hvor godt kystgeitkjøttet og lammekjøttet fra villsauen smaker.Rune har hunndyr og hanndyr på hver sine holmer for å ha kontroll med paringen, slik at det ikke skal komme kje i januar.Nå i vår kan folk komme over kje og lam på Stokken og Dvergsøya. Geiter går fra avkommet like etter fødselen, og derfor kan besøkende komme uforvarende over de nyfødte. - Da håper jeg folk lar dem ligge, for de er ikke forlatt. Mora kommer og gir dem melk, sier Rune.Tekst: Gro Selandgro.seland@fvn.no - 38 11 33 24