Livssyn og ytringer: Tidligere statsråd Grete Faremo sier til Fædrelandsvennen 15. april at man må være forsiktig med å blande politikk og religion, slik hun mener det ble gjort da flere tusen mennesker demonstrerte mot forslaget til ny ekteskapslov i Oslo. Mener hun at den politiske arena kun skal forbeholdes folk med et sekulært livssyn, eller at kristne må se bort fra sitt livssyn hvis de skal engasjere seg politisk? Går vi nå mot en tid da de liberale/sekulære forlanger den politiske scene helt for seg selv, og at man i toleransen navn ikke tåler folk med et annet verdimessig ståsted enn dem selv? Hva er begrunnelsen for at kristne verdier og livssyn ikke lenger er stuerent som politisk plattform? Kåre MelhusKristiansand