KRISTIANSAND: Dyrepasser Michael Jansen leder vei inn i løveburet etter at løvemor Sera har blitt lokket inn i et bur ved siden av. De fire små løveungene har gjemt seg under en stor trerot, og Jansen må ned på magen for å finne en av de fire krabatene.
— Jasså, så det er her du har gjemt deg, sier dyrepasser Jansen, før den hissige krabaten tildeler han et slag med poten. (saken fortsetter under bildet)
Gode venner
Men, etter litt overtalelse og litt tvang, får han løveungen frem i dagslys. 14 år gamle Ida Braathen, som også er med inn i buret, får lov til å holde den søte tassen. Og etter litt innledende famling, ser det ut til at de to blir riktig så gode venner. De snart to måneder gamle løveungene veier nå sju kilo. Det betyr at de har lagt på seg i underkant av seks kilo siden de ble født. — De virker å være i god form? - Det er ikke noe å si på formen. De er sterke, fine og flotte, så det er helt topp, fastslår Jansen. Flekket tenner
Og at de begynner å bli sterke får han fort merke. Mens han holder krabaten som han plukket frem under roten, så kjører løveungen klørne inn i skuldrene på ham og klatrer opp på ryggen. Der blir ungen liggende til den er lei og klatrer ned. Etter en liten æresrunde på det lille fjellet i løveburet, stiller han seg under taket og flekker tenner. Som for å fortelle at det er meg som er kongen på haugen her.
Ikke utendørs før september
Selv om ungene blir stadig større, så kan ikke besøkende i Dyreparken regne med å få se dem utendørs før i september. - Først må vi la de to løvinnene som har fått unger gå sammen en stund. Så skal vi slippe inn hannene. Løveungene må lære å oppføre seg inne før vi slipper dem ut. Vi kan ikke ha det totale kaos ute, sier Jansen. Vår tid i løveburet renner ut, og Sera får igjen slippe inn til sine små. Hun er ikke særlig begeistret for det tobeinte besøket og gir klar beskjed om det. Hun flekker tenner, knurrer høylytt og tar løpefart mot oss. Takk gud for stålburet som skiller oss og henne.